Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AE
måls m. h. t. intelligens. De som rømmer for godt, har
som regel liten medfølelse.
Årsaken til skulking er særlig at barnet kjeder sig
(på skolen eller hjemme): undervisningen vekker ikke
barnets interesse, og hjemme er det trist og strengt,
mens gatelivet lokker med sine adspredelser og sin fri-
het. En annen almindelig grunn er frykt for straff for
en forseelse barnet har begått. Enkelte av de barn som
rømmer hjemmefra, har en overdreven fantasi, som er
blitt næret ved detektivromaner og lignende. Andre (nær-
tagende, med sterk trang til å gjøre sig gjeldende) rea-
gerer mot straff eller skjenn ved å rømme, uten å tenke
over tingen («kortslutning»), eller de skulker skolen fordi
de har fått imot læreren. Meget sjelden forekommer
rømning hjemmefra i en slags demringstilstand uten no-
gensomhelst virkelig grunn; barnet husker da efterpå lite
eller ingenting av det som det har oplevet. TI forbindelse
med skulking forekommer ofte tyveri, eller der danner
sig guttebander (hjordinstinktet). Skulking er i det hele
ofte det første skritt på forbryterbanen og bør derfor all-
tid tas alvorlig. Lempelige midler er å få barnet inter-
essert for undervisningen, å behandle det vennlig og nøi-
aktig kontrollere grunnen til ethvert fravær. Ofte er det
virkningsfullt å tilfredsstille barnets hjordinstinkt. I van-
skelige tilfelle bør man konferere med en nervelæge.
Rastløshet. Den almindelige årsak til barns bråk
og uro i undervisningstimene er at undervisningen ikke
interesserer dem. Men der er også barn med en sykelig
trang til stadige og hensiktsløse bevegelser (f. eks. med
ben eller hender), barn som næsten aldri kan være helt
rolige. De kan derfor ikke leke interessert, ikke holde
på lenge med en og samme beskjeftigelse og ikke være
så lenge ad gangen opmerksomme at de kan ha utbytte
av undervisningen. En del av disse barn er åndssvake,
andre har almindelig intelligens. I særlig vanskelige til-
felle bør læreren henvende sig til en nervelæge, forat han
kan forordne planmessige øvelser, bl. a. i gymnastikk,
uten unødige bevegelser, en ganske kort tid ad gangen,
likeså øvelser foran speilet i å beherske sine muskler.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
