Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RE
Barnet har lenge vanskelig for å bedømme sine egne
handlinger, og det vilde derfor være en stor feil av op-
drageren alltid å la det gjøre som det vil; det må ledes.
Men på den annen side skal det efter hvert gjøre skritt
på veien til det store mål å bli en selvstendig personlig-
het. Derfor må opdrageren gi barnet så stor frihet som
det lar sig forene med hensynet til barnets eget beste, til
andres vel og i det hele til de moralske krav. BI. a. bør
han ikke irritere ved å sette sin vilje igjennem i småting,
og han må huske på at tross kan være et tegn på en na-
turlig og sund viljeutvikling.
Egensindighet og tross henger undertiden sammen
med at barnet er slapt eller trett: når det får sove ut, er
det da som helt forandret. Ikke sjelden er et barn tros-
sig like overfor en bestemt person (f. eks. sin lærer), men
føielig like overfor en annen; i slike tilfelle kan det være
heldig for det å skifte miljø. Hvis der har dannet sig et
helt kompleks med tross som kjerne, kan en rolig sam-
tale ofte løse op følelsesknuten og gi barnet en annen
innstilling. Derimot vinner man næsten aldri noget ved
å bruke straff mot trossighet; barnet opfatter saken
slik, at den sterkeste har brukt sin makt, og blir som of-
test enda mer trossig. I det hele er det ikke den fysiske
styrke, men opdragerens virkelige overlegenhet som skal
gjøre at barnet retter sig efter hans vilje.
Grusomhet og hevnlyst. Små barns handlin-
ger blir undertiden tatt for utslag av grusomhet uten at
de er det. Det barn som virkelig er grusomt, fryder sig
over den lidelse det tilføier andre. Hvis grusomheten blir
begått rolig og med koldt blod, er det et tegn på at med-
følelsen med andre barn er abnormt liten. Grusomheten
skriver sig da hverken fra feilaktig opdragelse eller fra
dårlig eksempel. Men også barn som i almindelighet har
medfølelse, kan være grusomme når de er så ophisset at
de har mistet herredømmet over sig selv. I slike tilfelle
har barna som regel et sykelig følelses- og viljeliv (bl. a.
hysterikere). ’Grusomheter kan også bli begått av almin-
delige barn på grunn av massesuggestion eller fordi de
liker å vise sin makt, som når en gutt har fått en annen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
