Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
evig 1
må man passe på barnet, så det ikke tilføier andre eller
sig selv nogen skade. Hvis man kan få barnet til å ten-
ke på sitt eget sinne (f. eks. ved å si: Du får da ikke
være så sint), vil anfallet lettere gå over, efter den psy-
kologiske lov, at når man retter opmerksomheten mot
selve følelsen, vil den bli svakere eller forsvinne. Barnet
skal altså ikke tenke på den det er sint på, men tenke på
at det er sint. Hvis sinnet holder sig, bør barnet holde
sengen nogen timer, i enkelte tilfelle en dag eller to, til
det er helt rolig. At kroppen kommer i hvilestilling, og
åndedrett og puls igjen fungerer normalt, virker nemlig
dempende på hissigheten. Det er av samme grunn at en
klok mor straks sender barna i seng når de begynner å
bli krakilske om kvelden. Når man merker at et sinne-
anfall er i anmarsj, kan undertiden et rolig ord hindre
det; intelligente barn kan også øve sig i selvbeherskelse
efter den gamle resept: Hold kroppen rolig, fold hendene,
sett dig ned eller legg dig, snakk ikke høit, men hvisk! —
til det farlige øieblikk er over. Hvis det er tanker på be-
stemte oplevelser som gang på gang vekker barnets sinne,
er det beste middel å snakke vennlig og rolig med det om
saken, så det kan se den fra andre sider og bli . ferdig
med den. Undertiden kan det også være heldig å la bar-
net skifte miljø. I andre tilfelle gjelder det litt efter litt
å styrke barnets selvfølelse. Hvis sinneanfallene kom-
mer i forbindelse med kamplyst, kan det være klokt å gi
den avløp i anstrengende idrett og konkurranse, som da
bør foregå under nøiaktig kontroll, med streng overhol-
delse av reglene.
Tross. Det vil lett opstå en motsetning mellem det
barnet vil, og det foreldrene eller læreren mener det bør
gjøre. Især er dette ofte tilfellet i «den første trosspe-
riode» omkring 4-årsalderen og i «den annen trosspe-
riode» omkring 12 å 13-årsalderen. Når da barnet gang
på gang ikke får sin vilje, men stadig må rette sig efter
de voksnes påbud og forbud, kan resultatet bli trossighet.
Barn som fra den tidligste alder er vant til å bli forkjæ-
let, får feilaktige forestillinger om sin egen person 08
har lett for å bli trossige når deres vilje møter motstand.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
