Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Religiøs opdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GRE.
RELIGIØS OPDRAGELSE
Religiøs er et videre begrep enn kristelig, men hos oss
faller religiøs opdragelse som regel sommen med kriste-
lig. Religiøsitet forutsetter for det første at der er en
trang til å finne en forklaring på livets mening og et hol-
depunkt for ens eget liv, utenfor sansningens verden, og
for det annet at der foreligger en slik sjelelig konstitu-
sjon at den forklaring religionen gir, kan optas og fast-
holdes, m. å. 0. at man tror. Hvis begge betingelser er
til stede, opstår et personlig forhold til en oversanselig
makt, og dette forhold griper inn i hele ens livsførelse. I
kristendommen er denne makt Gud, som har forkynt sitt
evangelium gjennem Jesus.
Man må regne med at alle normale mennesker er ut-
rustet med en slik trang, m. a. o. har et religiøst anlegg.
Men dette kan ikke sidestilles med slike arvede egenska-
per som hårfarve, intelligens o.s.v., idet religiøst anlegg
ikke er nogen begrenset sjelelig egenskap. Enn videre er
det religiøse anlegg av meget forskjellig styrke hos de
forskjellige individer. Hos enkelte («den religiøse type»)
er det en livsbetingelse å finne en forklaring og et holde-
punkt utenfor sansningens verden. Andre har nok den
religiøse trang, men har vanskelig for å opta i sig den
forklaring religionen gir, idet de nødig vil godkjenne an-
net enn det som bygger på sansning og fornuft. Menne-
sker av denne type gjennemlever som regel indre reli-
giøse kamper, nogen med positivt resultat, andre med ne-
gativt. Men alle bevarer iallfall respekt for religionen
og liker ikke at den angripes eller hånes. Hos en tredje
gruppe er den religiøse trang så svak at den nærmer sig
null. Mennesker av denne type «interesserer sig ikke»
for religion, og den spiller ingen rolle i deres liv, eller de
angriper religionen direkte eller indirekte, uten å ane at
de mangler betingelsene for å forstå hvad religion er;
det er som når den blinde snakker om farvene.
Enn videre er menneskene, alt efter sin særegne sjele-
lige konstitusjon, mer eller mindre mottagelige for de
forskjellige former av religiøsitet (ortodoksi, sektvesen).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>