Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Religiøs opdragelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EE el
Allerede før barn begynner på skolen, er de mer eller
mindre optatt av forestillingen Gud. Det er han som
har «laget» alle ting. MHertil knytter sig da oftest følel-
ser (særlig tillitsfullhet og ærefrykt, sammensmeltet i en
udifferensiert helhet); men følelsene er ikke utgangs-
punktet. Anderledes i pubertetstiden, med dens svakhet,
rådvillhet, uklarhet og ensomhet. Da er det nettop fø-
lelsene som bringer de unge til å tenke på Gud, samtidig
som deres kritiske sans er stor, og det religiøse spørsmål
blir aktuelt. Bl. a. av unge menneskers dagbøker frem-
går at dette særlig skjer i alderen 16—18 år. Det er ve-
sentlig problemene om der er en Gud eller ikke, om sjelen
er udødelig, og forholdet mellem tro og viden som optar
dem. Resultatet er dels positivt, dels negativt. Når en-
kelte barn allerede i 10—12 årsalderen vender sig bort
fra religionen, har det ofte sin grunn i at bønnens vesen
blir misforstått, fordi barn i den alder ennu først og
fremst interesserer sig for virkeligheten. (Eks.: Bønn om
en materiell fordel av egoistiske grunner, uten at bønnen
blir opfylt.) For øvrig vet man ennu temmelig lite om
barns religiøse liv og religiøse utvikling.
Når skolen forsøker å opdra barna religiøst, har den
vanskeligheter av forskjellig art å overvinne: barnas for-
skjellige religiøse anlegg og mottagelighet, det særegne
ved deres utviklingstrin og miljøfaktorene. Til de siste
hører hjemmets forhold til religionen, den varme, like-
gyldighet eller spott som barna hører religiøse emner om-
talt med, dernæst tidsånden således som den gir sig til
kjenne i aviser og bøker som de litt større barn leser.
Dette er alt sammen forhold som det er meget vanskelig
å ta hensyn til ved en klasseundervisning i religion, og
meget av det som sies i religionstimene, må derfor nød-
vendigvis gå mange forbi uten å gripe dem.
Kristendomsundervisningens betydning består i at den
gir en gryende forståelse av livets mening og samtidig
støtter moralsk, idet det religiøse livssyn virker som et
sterkt motiv. Det er meget viktig at der hverken i hjem-
met eller skolen øves nogen tvang mot barnet under dets
religiøse opdragelse. Hvis man det gjør, blir religion
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
