Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opfinnelser, forskning og fremskritt (innledning til hele verket)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
være likegyldig. Da prinsippet aksel som kan dreie sig i et
lager, først var funnet, hadde mennesketanken vunnet en seier
av den allerstørste betydning. Det går nesten ikke an å
nevne en maskin eller teknisk innretning i våre dager hvor
akselen ikke er å finne i en eller annen utforming. Derimot
finner vi aldri akselen, lageret og hjulet i den levende natur,
likesålitt som vi finner ilden. Ingen prosess i den organiske
natur foregår ved høiere temperatur enn ca. 40 grader.
Ilden og hjulet står da som de to grunnleggende
opfinnelser for alt det vi kaller «teknikken». Ved ilden og hjulet
brøt mennesket for alvor med naturen og har senere fortsatt
på sin egen vei. Ilden og hjulet har ført oss frem langs
opfinnelsenes rekke, den vi mener å kalle fremskrittets vei.
Men ennu en grunnleggende opfinnelse måtte gjøres for
at den vei menneskene var slått inn på, skulde bli
fremkommelig: Billedet. Vi vet at de eldste hulemalerier som er
funnet, er overordentlig gamle. Det har vært
en meget primitiv skapning som har laget
den ypperlige tegningen av en bjørn, som
er vist på fig. 4, men allikevel viser den
at utøveren er et menneske, en homo
sapiens. Intet dyr kan opfatte en tegning eller
billede i det hele tatt, og skrittet derfra til
å utføre en tegning er uendelig stort. Vi ser da også at det
å tegne betraktes av naturfolkene som en hellig handling, i
regelen forbudt for kvinner!
![]() |
| Fig. 4. Huletegning fra Sydfrankrike. |
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>