De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 1. Erkjennelsens utvidelse / 12 (1929-1930) Author: Georg Brochmann Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
	Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opfinnelser, forskning og fremskritt (innledning til hele verket)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>

Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Naturfolkenes fyrtøi er derfor slett ikke noe dagligdags
apparat, de er tvert imot meget sjeldne og behandles med stor
ærefrykt. Hos nesten alle naturfolk har fyrstøiet blitt
utformet som ildbar.

Ingen opfinnelse har som denne vært skillesettende for
mennesket. Selv det laveststående, apelignende menneske er
himmelhøit hevet over dyret i det øieblikk han tør nære den
fryktelig ild, som alle dyr engstes for mer enn for noe annet.
Hvad under at ilden blev noe hellig og at vi kan spore
dyrkelsen av den helt op til våre dagers kulturfolk? (Alterlys.)
Det er også meget sannsynlig at opfinnelsen av lyset førte
med sig en annen, nesten like stor og skillesettende
opfinnelse: Akselen som kan dreie sig i et lager. Vi kan ialfall
tenke oss at det har foregått på den måten som er antydet
i fig. 2. For å få frem den tilstrekkelig intense gnidning i
spissen av «ildboret» mot fordypningen i
ildstokken, rullet tenderen ildboret mellem
hendene. Han gjør derved to ting som
adskiller ham fra alle dyr: Han frembringer
en ild og han lar en aksel gå rundt i et
lager. Riktignok er akselen, slik som den er
vist på fig. 2, bare i sitt allerførste
utviklingsstadium, men det er folkeslag som har
utviklet ildboret videre. Således ser vi at
eskimoene, før de blev velsignet med fyrstikker, hadde nådd
til et ildbor med to «lagere» og snortrekk (fig. 3), og mange
andre folkeslag har utviklet
denne sinnrike konstruksjon ennu
videre. I det hele tatt har ilden
— bortsett fra dens lys- og
varmevirkning — vært
menneskenes store læremester i teknikk
og har skapt behovet for en lang
rekke nye opfinnelser.

Fig. 2. En neger tender ild ved å rulle en pinne mellem hendene.

Fig. 3. Eskimo-ildbor med tapplager og snortrekk. (Efter fotografi.)

Om akselen er blitt opfunnet
i forbindelse med fyrtøiet eller
på annen måte, kan forsåvidt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>