Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opfinnelser, forskning og fremskritt (innledning til hele verket)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OPFINNELSER, FORSKNING OG FREMSKRITT
17
Fig. 5. Michael Faraday.
Tj-pen på den geniale,
videnskapelige forsker.
denne måten virkelig å lære meget. Senere blev han fysikeren
Davys assistent og traff som sådan sammen med datidens
største naturvidensikapsmenn. Han
døde som direktør for det
videnska-pelige forskningsinstitutt Royal
Institution. Han er blitt betegnet som
verdens største forsker. Han fant
lovene for induksjonen av elektriske
strømmer, som danner grunnlaget for
hele telefonteknikken og for den
elektriske generator og motor.
Banebrytende var også de
forskningsresultater han kom frem til på andre
kanter. Faradays styrke lå i hans
geniale intuisjon. Han hadde en følelse
av hvor løsningen var å finne, som
meget få mennesker har hatt den.
Derfor ledet hans eksperimenter hurtig og sikkert mot målet.
Som en meget åndrik mann har uttrykt det: Det kreves to
egenskaper hos den virkelig store videnskapsmann: å ha
forut-fattede meninger, og å kunne slippe dem!
Men som forsker hadde Faraday dog en stor mangel: Han
behersket ikke matematikken. Men heldigvis kom han i
samarbeide med fysikeren Maxwell, som tillike var en stor
matematiker. Han utformet Faradays forskningsresultater
matematisk og kom frem til de berømte «maxwellske»
differensialligninger, om hvilke det er sagt at i dem ligger alle
elektroteknikkens problemer skjult. Faraday skjenket aldri
anvendelsen av sine forskningsresultater en tanke, han var
rendyrket videnskapsmann. Hadde han ikke vært det, men også
forfulgt praktiske mål, hadde hans livsverk ganske visst ikke
fått den uhyre betydning det fikk.
Som typisk representant for den annen gruppe, den
viden-skapelig arbeidende opfinner av praktiske ting, kan vi velge
Thomas A. Edison (1847—). Også han begynte nederst
på samfundsstigen, som avisgutt, og er autodidakt. Men
ingen må tro at Edison er en ulærd mann. Han sitter tvert imot
2. — De store opfinnelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
