Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opfinnelser, forskning og fremskritt (innledning til hele verket)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18
BE STORE OPFINNELSER
Fig. 6. Thomas A. Edison.
Typen på den videnskapelig
arbeidende, praktiske opfinner.
inne med meget store kunnskaper i matematikk og
naturvi-denskapene, og vet meget vel hvilken praktisk betydning
«teorien» har. Han knyttet også
snart til sig videnskapelig utdannede
menn for å fremme sine mål, men
den «rene» videnskap har visst aldri
vært annet enn et middel for ham.
Målet det har vært forbedrede
telegraf- og telefonapparater,
fonografen, grammofonen, den elektriske
glødelampe, elektrisitetsverk,
kineto-skopet (forløperen for
kinematogra-len), utnyttelse av malmer, nye
akkumulatorer, forbedret cement o. s.
v. i en uendelig lang rekke.
Edison var til å begynne med
«idé-opfinner», mannen med de geniale innfall, men han innså
hurtig at skal man komme frem til noe virkelig
betydningsfullt, må man gå den videnskapelige forsknings
møisomme-lige men sikre vei: Bestemme målet, hvad det er som skal
nåes, og så nå det ved planmessig innringning, beleiring,
under utnyttelsen av den foreliggende videnskapelige
litteratur, matematikken og de metodiske, videnskapelige
kontrollerte forsøk.
Som bevis på at ren videnskap, genial opfinnerevne og
forståelse av den praktiske utnyttelse av resultatene
undertiden kan forenes i det samme menneske, kan vi velge en
mann som Kristian Birkeland (1867—1917). Han var
akademiker, hadde en solid videnskapelig utdannelse og arbeidet
først som «ren» matematiker, hvor han nådde lovende
resultater. Så kastet han sig over den fysiske forskning og
forbløffet hele verden med sine elegante og overbevisende
eksperimenter. Disse kunde han, takket være sine matematiske
kunnskaper og sin begavelse, bearbeide selv, om enn den rene
matematiker, hans kollega Størmer, gjorde det enda bedre.
Som opfinner fremkom han med projektet «den elektriske
kanon», og kom herunder inn på de ting som ledet til hans
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
