Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opfinnelser, forskning og fremskritt (innledning til hele verket)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OPFINNELSER, FORSKNING OG FREMSKRITT
21
Fig. 9. Observasjoner, satt op grafisk for
å finne lovmessigheten i den. Derved
kommer det frem hvorledes A varierer ved &
variere B, ved bestemte valgte verdiet av 0.
Fig. 10. «Krysskurve». A’s avhengighet
av 0 for bestemte verdier av B.
Sammenlign fig. 9.
greie skjemaer (nøie uttenkt
på forhånd!) og settes så i
regelen op grafisk.
La oss forutsette at det
er forskerens opgave å
undersøke hvordan tre
fysikalske størrelser avhenger av
hverandre under bestemte
forhold, vi kan jo tenke på
ting som trykk, temperatur
og volum. Vi kaller de tre
for A, B og C. Kan det
lykkes forskeren å holde C
konstant og variere B, mens han
kan avlese den forandring
som derved opstår i A, da
får han frem en rekke sammenhørende verdier av A og B,
som han kan sette op grafisk som på fig. 9. Til hver avlest
verdi av A svarer en avlest verdi av B.
Observasjonene gir derved punkter, og gjennem og
mellem disse punkter trekkes en kurve, så jevn og «glatt» som
mulig, idet man går ut fra at forandringen er jevn, ikke
sprangvis. De punkter som
blir liggende helt utenfor
kurvene, kan man gå ut fra
skriver sig fra
feilobserva-sjoner. Ved nu å velge
bestemte verdier av den annen
faktor som har innvirkning,
og holde dem konstante, får
man forskjellige «sett»
observasjoner, C, C2, C3 o. s. v.
og tilsvarende kurver for
dem.
Det man har opnådd ved
å tegne kurvene inn, er at
man nu kan avlese hvilke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
