Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opfinnelser, forskning og fremskritt (innledning til hele verket)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22
DE STORE OPFINNELSER
verdier av A der er som svarer til en hvilken som helst verdi
av B (innenfor området) og det riktigere enn selve
observasjonen kan gi, fordi disse kurver utjevner mulige
observa-sjonsfeil. Disse røber sig jo straks derved at de faller helt
utenfor. Å fortelle hvordan man videre kan gå frem i
analysen av de opnådde resultater, vilde føre for langt i en
fremstilling som denne, men vi skal bare stifte bekjentskap med
begrepet «krysskurve».
Ønsker man å finne hvorledes A varierer i forhold til C
ved bestemte valgte verdier av B, setter man op en grafisk
fremstilling som vist på fig. 10. De er de samme resultater
som i kurvene fig. 9, bare med den forskjell at her er det
valgte verdier av B som er tenkt holdt konstant, mens C og
A varierer. Forøvrig vil et studium av figurene 9 og 10 vise
prinsippet for krysskurver. Hvis man er fortrolig med
begrepet «koter» eller høidekurver på kartet, kan man jo
forestille sig at C-kurvene er koter i en fjellside og B-kurvene
profiler, vertikale, parallelle snitt gjennem fjellsiden.
Nu er det oftest meget vanskelig for en forsker å holde
noen av de fysikalske størrelser som har innflytelse på
resultatet, konstant, og som oftest er det ikke to eller tre men
en hel vrimmel av «variable», men den nettop beskrevne måte
for grafiske fremstillinger av observasjonsresultatene i et
tenkt «ideelt» tilfelle kan gi et visst begrep om den rolle de
grafiske fremstillinger spiller i all naturvidenskapelig
forskning.
Skal slike undersøkelser være av virkelig verdi for
teknikken, må forskeren ha klarlagt med hvilken nøiaktighet
han arbeider, og hvor stor feil han må regne med. Da
resultatet fremkommer på grunnlag av en hel kjede av
observasjoner, må han sørge for at de enkelte ledd i kjeden er
omtrent like sterke. Det nytter ikke et sted å drive med de mest
hårfine avlesninger, når man for andre observasjoner er nødt
til å nøie sig med grove tilnærmelser, eller hvor det i det hele
tatt ikke kommer an på å nå til noe annet enn et rent
tilnærmet resultat.
Bare til den ting å bestemme nøiaktigheten og den
på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
