- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 1. Erkjennelsens utvidelse /
36

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Synets utvidelse.

De optiske instrumenter.

Historisk oversikt.

A Ile de redskaper menneskene har laget sig for å kunne se
d* bedre, lengere, sikrere og for med synssansens og lysets
hjelp à trenge dypere inn i tingenes vesen, kalles med et felles
uttrykk for optiske instrumenter.

Det første «optiske instrument» har utvilsomt vært en
vannpytts blanke overflate, hvori en forhistorisk evadatter har
speilet sine barbariske trekk og vurdert virkningen av en
ny håropsetning. Hun benyttet sig av den. omstendighet at
lyset reflekteres regelmessig når det treffer blanke flater.
Men også en annen egenskap ved lyset som i stor utstrekning
utnyttes i alle optiske instrumenter, hadde urmennesket
anledning til å iaktta: Når regndråpen lå på et vannrett stillet
blad, trakk den sig sammen til en perle, og så man nu på
bladet gjennem dråpen, viste det sig at man kunde se dets
porer og nerver langt tydeligere enn med det blotte øie.
Lysets brytning i vanndråpen viste prinsippet for linsen. Heller
ikke lysets farv espredning (disperson) var et ukjent fenomen
for naturmennesket, og at dette fenomen kunde inngi det
hellig ærefrykt får vi et inntrykk av i sagnet om Noah. I
regnbuens strålende farvebue så han et tegn fra en forsonet gud,
som hadde fått sin vrede kjølnet ved å utrydde
menneskeheten.

Den første vi kjenner som gir sig til å spekulere på lysets
vesen og øiets virkemåte, m. a. o. det vi nu kalier for optikken,
nsly naturligvis Aristoteles (384—322 f. Kr.), denne
altomfattende ånd. De forestillinger man på hans tid gjorde sig
om synsansen, forekommer oss nutidsmennesker forunderlig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:47:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/1/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free