Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
41
omkring året 1590. Men det varte lenge før mikroskopet
fikk en såpass høi utvikling at det kunde tjene videnskapelige
formål. Man forsøkte å opnå en kraftigere forstørrelse og
en mindre generende spaltning av lyset i sine enkelte farver
ved å danne både objektiv og okular av to linser, istedenfor
som før av en enkelt. Slike linsesammensetninger, som
motvirker den farvede rand om billedet, kalles akromatiske, særlig
utviklet av Fraunhofer. Noe av det viktigste ved mikroskopet
er at det man skal se på biir kraftig belyst, og til det fikk
man det lille dreibare speil under, som aldri mangler på
moderne instrumenter. I mikroskopets barndom kjente man
ikke noen annen fremgangsmåte enn å prøve sig frem,
likesom hele mikroskopets opfinnelse vel må tilskrives det rene
slump. Den første som beregnet et mikroskop før han laget
det, skal være Amici, som også forøkte forstørrelsen sterkt
ved å bruke immer s jon, d. v. s. at man bringer inn en sterkt
lysbrytende væske mellem objektivet og dekkglasset (se fig.
50) og derved forøker mikroskopets evne til å forstørre.
E. Abbe, den samme som grunnla det berømte optiske
verksted Carl Zeiss i Jena, påviste i 1874 at lengden av lysets
bølger setter en grense for hvor langt man kan drive
mikroskopets forstørrende evne. Samme år påviste Helmholtz at
man i gunstigste tilfelle kan adskille to punkter eller to
parallelle linjer når deres avstand er halvdelen av det anvendte
lys’ bølgelengde. Den største praktiske forstørrelse man kan
opnå med vanlige mikroskoper, er derfor å kunne skjelne
avstander av omkring 1/5ooo mm. Senere kom
ultramikro-skopet, hvor man kan skjelne punkter med enda mindre
avstand.
Kikkerten skal efter troverdige kilder være opfunnet av
den hollandske brillemaker Lippershey, idet han brukte en
konkav linse som okular og en konveks linse til objektiv.
Kikkerter med denne anordning kalles ennu hollandske
kikkerter, og brukes nu mest til teaterkikkerter og mindre
turistkikkerter. Helt selvstendig, men senere enn Lippershey,
fant også Galilei på å lage en kikkert av en samlelinse og en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
