Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 20.
En terrestrisk
kikkert. (O.
•G. Gjøsteen)
spredelinse. (De konkave linser kalles også spredelinser, de
konvekse samlelinser.) «Da jeg satte øiet til spredelinsen,»
fortalte Galilei, «så jeg gjenstandene omtrent tre ganger så
nær og ni ganger forstørret. Da jeg ikke skydde
hverken tid eller arbeide, fikk jeg til slutt et
instrument som bragte tingene 30 ganger nærmere og fikk
dem til å se nesten 1000 ganger så store ut som når
man så på dem med det blotte øie.»
Et år efterat Galilei hadde fremstillet sin kikkert
og rettet den mot himmelen, foreslo Kepler å
forbinde to samlelinser med hverandre. Kikkerten
bygget efter dette prinsipp, kalles keplerske eller
astronomiske kikkerter. I den ser man billedet omvendt,
men allikevel fortrengte den astronomiske kikkert
hurtig den hollandske eller galileiske kikkert, fordi
den gir større synsfelt og fordi man i den kunde
anbringe et trådkors, hvilket må til hvis man vil bruke
kikkerten til sikteinstrument. Kepler påviste
forresten også at det lar sig gjøre å snu billedet riktig
ved å bruke enda en samlelinse. Slike kikkerter med
tre samlelinser kalies for terrestriske kikkerter, da
de egner sig til almindelig bruk på jorden. (Terra,
latin for jorden.)
Så svak og ufullkommen som Galileis kikkert enn
var, vurdert med våre nutidsøine, var den dog sterk
nok til at han med den kunde bryte ned mange av
de skranker synets begrensning hadde satt for
menneskenes erkjennelse. Han kunde nu snart forteile
at i kikkerten vedblev fiksstjernene å være lysende
punkter, mens planetene derimot viste sig som
skiver, at melkeveiens lysende stripe er sammensatt av
myriader av stjerner og at Jupiter var ledsaget av
fire måner. Denne siste opdagelse var et hårdt slag
for dem som hadde motarbeidet det kopernikanske
system; for ett av de viktigste argumenter mot dette
hadde vært at jorden umulig kunde ta månen med
sig hvis den kretset omkring solen. Og nu viste det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
