Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
43
sig at Jupiter på sin vandring om solen hadde fire måner i
sitt følge. Hvad under at der var prestemenn som nektet å
legge øiet til Galileis djevelske instrument!
Alle astronomiske kikkerter består av to hoveddeler,
objektivet og okularet. Objektivet i linsekikkerter består av en
stor linse som sitter i den enden av kikkertrøret som vender
mot «objektet», tingen som skal betraktes. Okularet består
av en mindre linse, en lupe, og gjennem denne ser
astronomen. (Oculus = øie.) Lysstrålene som treffer objektivet,
Fig. 21. Et optikerverksted fra slutten av 17-hundretallet. Mannen
tilvenstre prøver briller, de andre en kikkert og et mikroskop.
Mannen tilhøire sliper en større linse. (Venesiansk kobberstikk efter
et maleri av Fr. Maggiotti.)
brytes nu på en slik måte at de, efter å ha løpet gjennem
kikkertrørets hele lengde, danner et omvendt, frittsvevende
billede. Dette får man da et forstørret billede av ved å se
på det gjennem okularet. Avstanden fra objektivet til det
frittsvevende billede kalles ved astronomiske kikkerter
objektivets brennvidde. Ved disse faller nemlig lysstrålene
parallelt inn.
I løpet av det 17. århundre blev det gjort mange forsøk
på å bygge kikkerter med sterk forstørrelse. Typisk var den
store kikkert som astronomen Hevelius fikk rigget op i Danzig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
