Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
49
Våre lesere kan selv meget lett lage eksperimenter som
viser lysets bølgebevegelse. Ta f. eks. en f uglef jær og hold
den op mot lyset, man vil da ved siden av de smale spalter som
slipper lyset igjennem, se rader av farvebånd. Det samme
kan man se ved å holde et fint tøistoff op mot lyset, ja, det
går an å få farvene frem ved bare å myse sterkt, slik at
øienlokkspalten biir meget smal.
Grimaldi, denne jesuitterpater som i retning av fysisk
forskning var så forut for sin tid, opdaget også lysbølgenes
interferens, deres sammenvirkning. Lot han nemlig to smale
lyskjegler falle på en skjerm således at de belyste cirkelf later
som tildels dekket hverandre, da la han merke til at den felles
belyste del var lysere enn de andre partier og at den var
omgitt av mørke ringer. Han drog derav følgende slutning:
«Når et belyst legeme mottar mer lys, kan det bli mørkere».
Det enkleste forsøk på å påvise lysbølgenes interferens er
vel følgende: Man legger en almindelig plankonveks linse,
med den krumme flate ned, på en planslipt glassplate. Man
vil da legge merke til at det opstår en del avvekslende mørke
og lyse ringer omkring linsens berøringspunkt med
glassplaten. Det er de såkalte N ewtons-ringer, efter sin første
opdager og beskriver Newton. Fenomenet forklares slik: Lys
som kommer ned gjennem linsen, vil reflekteres på
grenseflaten mellem linsen og luftlaget mellem den og glassplaten.
Lyset vil også reflekteres fra glassplaten, og mellem de
til-bakekastede stråler fra begge overflater vil der nu inntreffe
samvirkning av bølgene, nettop det vi kalier interferens. Er
den dobbelte avstand mellem en stråles refleksjonspunkter lik
ei like antall halve bølgelengder, kommer disse stråler til å
lorsterke hverandre, og der optrer forsterket lysvirkning. Er
derimot avstanden lik et ulike antall halve bølgelengder, vil
strålene motvirke hverandre, og der opstår de mørke ringer.
Man vil av dette forstå at desto mindre krumningen av linsen
er, desto lengere vil det være mellem ringene. Ved en
krumningsradius av linsen på 75 cm. vil ringene ved gult lys (som
man kan få ved å stikke almindelig koksalt inn i en
sprit-eller gassflamme) ligge med ca. 1 mm mellemrum utover.
4 — De store opfinnelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
