Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
50
DE STORE OPFINNELSER
Da de forskjellige farvestråler har forskjellig bølgelengde, bør
man benytte lys av en bestemt farve til forsøket, og da er
gult det letteste å fremstille rent.
Når olje flyter ut på vann, danner den en overordentlig
tynn hinne over vannets overflate, så tynn at dens tykkelse
i størrelsesorden kan sammenlignes med lysets bølgelengder.
(Fra 0,4 til 0,8 tusendels millimeter!) Når dagslyset treffer
en slik hinne, vil det derfor ofte optre de praktfulleste
inter-ferensfenomener, idet lyset reflekteres både fra
vannoverflaten og oljeo ver flaten og i samspill fremtryller alle tenkelige
farver. Akkurat det samme fenomen kan man iaktta i
sepe-bobler. Like før en sepeboble brister, danner det sig på dens
overflate et mørkt punkt. Det tyder på at hinnen der er blitt
så tynn at avstanden mellem de to flater nærmer sig en halv
bølgelengde. De gamle egyptere studerte meget ivrig de
in-terferensfenomener som opstod når de tok vann fra den hellige
Nil og helte «sesamolje» på dets overflate. Dette gjorde
de ikke for å utforske naturens hemmeligheter; nei, de drev
samme slags «forskning» som den der med flid studerer
hvordan kaffegruten grupperer sig i koppens bunn — de spådde!
Hverken Newton eller Grimaldi kunde løse interferensf ar
venes gåte, det teoretiske grunnlag var ennu ikke tilstede.
Men det skulde opdages nye og interessante fenomener
ved lyset, som skulde bidra til å avsløre dets natur. Den
danske professor Rasmus Bartholin (1625—1698) opdaget at
når han så gjennem et krystall av islandsk kalkspatt, da så
han «dobbelt», og han kalte fenomenet dobbeltbrytning. Denne
opdagelse gav grunnlaget for teorien om lysets polarisasjon.
Skjønt denne teori omhandler noe så «upraktisk» og smått
som lysbølgenes svingemåte, så har den allikevel fått en hel
mengde praktiske
anvendelser og det på
områder hvor man kanskje
minst av alt skulde
vente det. Undersøkelser
over lysets polarisasjon
foretas i våre dager
Fig. 24. Dobbeltbrytning i islandsk kalkspatt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
