Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52
DE STORE OPFINNELSER
foreløbig si i den såkalte eter, den som Huggens og Euler
hadde måttet anta var tilstede overalt i rummet og i
legemenes indre. Og derfor stemte Huygens «ondulasjonsteori»
så meget bedre med erfaringen. Efter denne teori kunde
man gi en fysikalsk-matematisk forklaring på alle de viktigste
fenomener man nu kjente ved lyset: Refleksjonen, brytningen
ved overgang fra medium til medium med forskjellig tetthet
og dobbeltbrytningen. Derimot stod man fast når man på
denne teoris grunn vilde forklare fenomener som lysets
spaltning i sine enkelte farvebestanddeler i prismet. På dette
område var Newtons teori heldigere, og det var vel også
denne omstendighet emmisjonsteorien hadde å takke for at
den hadde en viss posisjon til begynnelsen av det 19. århundre.
Nu opstod en videnskapsmann med et genialt blikk,
engelskmannen Thomas Young (1773—1829), som har gjort
sig berømt både fordi han tydet de egyptiske hieroglyffer og
fordi han klargjorde interferensfenomenene. Han fastslo
lysets bølgenatur og gav på grunnlag av ondulasjonsteorien
en enkel forklaring på interferensfarvene i tynne lag, som
olje på vann og sepebobler. Youngs undersøkelser vakte dog
ikke særlig opmerksomhet blandt videnskapsmennene, fordi
han ikke kunne gi noen fyldestgj ørende forklaring på de av
Malus opdagede polarisasjonsfenomener. Ingen av de
daværende lysteorier kunde løfte det gåtefulle slør over disse
fenomener. Først da den franske fysiker A. J. Fresnel (1788—
1827) hadde offentliggjort sine arbeider om lysets bølgeteori,
Ipstes gåtene, og derfor kan Fresnel betegnes som den
egentlige grunner av teorien om lysets bølgenatur.
Efter Fresnel gjorde man sig følgende forestillinger om
lyset: Naturlig lys er en transversal bølgebevegelse i eteren
av en bestemt bølgelengde og antall svingninger i sekundet
(frekvens).
Svingningene
foregår i alle
mulige plan, men
alltid loddrett
lysets forplant-
Fig. 25. Transversale bølger i ett plan.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
