Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
51
ikke bare på de videnskapelige forskningslaboratorier, men
i den praktiske bedrifts kontrollrum, på lægens kontor o. s. v.
Men da begrepet «lysets polarisasjon» pleier å være et helt
tåket begrep, selv for mennesker med god skoleutdannelse,
skal vi nu gå litt grundig tilverks og se å få tak i hvad det
nu er for noe.
Faller lyset på et stykke islandsk kalkspatt (dobbeltspatt),
så deles den innfallende stråle i to. Den ene av dem følger
de brytningslover som vi allerede har antydet, og som fikk
sin matematiske form av hollenderen W. Snellius (1591—
1626), mens det overhodet ikke lar sig gjøre å opstille en
slik lov for den andre strålen. Bartholin kalte den derfor
den «ekstraordinære» stråle. Nu er det ikke bare islandsk
kalkspatt-krystaller som har denne merkverdige egenskap å
bryte lyset dobbelt, en rekke mineraler gjør det samme, men
de har det fellestrekk at de ikke følger det såkalte «regulære»
krystall system. Det er m. a. o. den måte molekylene er
ordnet i forhold til hverandre, som avgjør saken. Det at de
er dobbeltbrytende, forteller oss straks noe om disse
krystallers molekylære opbygning.
Den franske fysiker Malus vilde gjerne løse en prisopgave
som var opstilt om dette emne (1808), og gikk derfor
omkring med et stykke krystallinsk kalkspatt i lommen. En
aften fant han på å se på Luksemburgpaleets ruter, nettop
som de skinte rødt i gjenskinnet fra solnedgangen. Han
blev meget forbauset ved da å opdage at krystallen
istedenfor å gi de ventede to billeder, gav et. Han var jo ikke fysiker
for ingenting og gikk straks igang med forsøk hvor han
brukte reflektert lys fra kunstige lyskilder, og da fant han
at hans opdagelse var riktig nok. I visse stillinger brøt
krystallen ikke lyset dobbelt. Dette fenomen, at lysstrålene
blev forskjellig brutt alt efter krystallens stilling, kalte Malus
for lysets polarisasjon. Dette ord lar sig derfor kanskje best
gjengis på norsk med retningsavhengighet.
Vil man nu forsøke å forklare sig slike fenomener som
polarisasjon, dobbeltbrytning, interferens og bøining, da
tvinges man til å anta at lyset er en bølgebevegelse — la oss
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
