Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58
DE STORE OPFINNELSER
Elektrisitet, varme, lys, de ultrafiolette stråler og
røntgenstrålene er altså efter dette alt sammen energisvingninger
i det samme medium «eteren». Men selve eteren er jo et
overmåte vanskelig stoff å forestille sig. Klodene går jo
sin gang tvers igjennem den; den må følgelig være
overordentlig tynn, ja motstandsløs. For å forklare de uhyre høie
svin-getall må den tillike ha elastiske egenskaper som hårde, faste
legemer, og til dette kommer at den må være vekbløs og
gjen-nemtrenge ikke alene verdensrummet, men alle materielle
ting! Mange videnskapsmenn stilte sig skeptisk til eterens
eksistens; men da ingen annen forklaringsmåte var mulig,
måtte man holde fast ved den og ialfall si at disse lysbølger
foregikk som om der eksisterte et slikt merkverdig medium.
Efterat Einsteins relativitetsteori har slått igjennem, har
fysikerne (på noen få eldre nær) helt opgitt tanken på en
hvilende eter. Istedenfor å snakke om «svingninger i eteren»
brukes helst uttrykket «periodisk foranderlige magnetiske
felter». Den moderne fysiker undgår helst ordet «eter»,
undtagen som pedagogisk hjelpemiddel. Det er imidlertid
uhyre vanskelig — for ikke å si umulig — å gjøre sig noen
dekkende forestilling om disse «periodiske foranderlige
elektromagnetiske felter», det går her som ved det moderne
atombillede: man kaster til slutt overbord mest mulig av konkrete
forestillinger — det hele reduserer sig til slutt til matematiske
symboler!
Lysets hastighet synes for den umiddelbare sansning å
være uendelig stor. Vi ser lynet blinke på himmelen — først
flere sekunder efter kommer tordenen. Markøren ved
skyteskiven kan (ved å bruke et enkelt speilperiskop) se lysglimtet
fra skytterens geværløp — et øieblikk efter slår kulen gjennem
skiven, men så varer det et sekund eller så før lydbølgen —
knallet — kommer efter. Hvor som helst mennesket har
anledning til å sammenligne de store hastigheter, der viser det sig
at lyset er den altbeseirende hurtigløper som distanserer alle,
lyset behøver tilsynelatende ingen tid til å tilbakelegge selv
de lengste distanser.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
