Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
59
Fig. 32. Skjematisk fremstilling av hvordan Rømer
beregnet lysets hastighet.
Geniet ser ofte lenger enn synet rekker, og Galilei gjorde
et alvorlig forsøk på å måle lysets hastighet. På stor
avstand stilte han op to poster, hver med sitt bål, og en skjerm
til å stille foran det. Avtalen var nu at den ene skulde skyve
skjermen foran sitt bål, det samme skulde den andre gjøre
i det samme han så den førstes lys forsvinne. Den første
skulde så måle den tid som forløp fra han dekket sitt bål
til han så den annens lys forsvinne. Dette vilde da være den
tid lyset brukte til å gå frem og tilbake. Som vi kan tenke
oss gav forsøket det resultat at lyset ikke syntes å bruke
noen tid.
Nei, her på jorden —
over «terrestriske»
avstander — var det nok
umulig å måle lysets
hastighet. Men Jupiter,
den kjempestore planet,
som allerede før hadde
vært menneskenes
læremester ved å
demon
strere for dem sitt eget private planetsystem, Jupiter med sitt
månefølge kom atter videnskapen til hjelp. Og det var dansken
Ole Rømer som i årene 1672—1676 forstod å utnytte den
chance Jupiter gav til å måle lysets hastighet. Rømer iakttok
den innerste Jupiter-måne. Denne har en omløpstid omkring
pappa Jupiter på omtrent 42^ time og dukker hver gang
inn i hans skygge (fig. 32).
Rømers tankegang var meget enkel: I punktet h på sin
bane trer den innerste måne ut av Jupiters skygge, og da
tenker vi oss at jorden er kommet til punktet b. Hvis nu
jorden holdt sig stille på samme sted, vilde man efter 421/2
times forløp påny se Jupiter-månen tre ut av skyggen. Hvis
jorden fremdeles blev stående i punktet b efter 30 omløp av
Jupiter-månen, så vilde man efter en tid av 30x42^ time
atter se fenomenet. Men i mellemtiden har jorden beveget
sig til punktet c, idet den beveger sig bort fra Jupiter, hvis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
