Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66
DE STORE OPFINNELSER
skalakikkerten, som virker slik at et billede av skalaen, ved
refleksjon fra en av prismets flåter, viser sig samtidig med
billedet av spekteret i kikkerten.
For å øke spredningen, spekterets lengde, gikk man først
over til å bruke flere (optil 11) prismer efter hverandre, men
Fig. 36. Det første spektroskop, laget av Kirchhoff og Bunsen.
da dette svekket lysstyrken, gikk man tilbake til Frauenhofers
gitter, glassplaten med de fine riss. Så tidlig som i 1850 var
den tyske optiker Nobert i stand til å risse inn 400 riss på en
millimeter. Istedenfor å se på de gjennemstrømmende lys i
bøiningsspekteret, kan man også la lyset falle forfra og får
da med reflektert lys ved siden av det ordinære speilbillede
en hel rekke med spektra til begge sider.
Utførtes rissene på godt polerte plane metallplater, fikk
man refleksj onsgi ttere med 700 linjer på millimeteren.
Senere konstruerte den amerikanske fysiker Henry Rowland
(1848—1901) gitter-rissemaskinen som kunde klare å risse
1700 linjer på millimeteren. Rowland er også opfinneren av
det såkalte konkav-gitter. Det er et metallgitter av cylindrisk
form, som samler alle innfallende parallelle stråler i sitt
brenn-plan og derfra kaster et tydelig og skarpt spektrum uten å
behøve hverken linser eller speiler.
Ved siden av gitterspektroskop ene anvender man i
moderne spektroskopi også interferensspektroskopet, som er uav-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
