Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
67
hengig av de feil som jo er uundgåelig ved gitterrissingen,
selv om denne utføres aldri så omhyggelig. Efterhvert som
forskningen skred frem, blev jo lengden av de undersøkte
spektra lenger og lenger. Frauenhofers ’spektrum-tegninger
inneholdt opimot 400 linjer, mens det spektralatlas som
Row-land utgav i 1890, hadde en lengde av over 13 meter, med
tusenvis av linjer. Frauenhofer kunde med sitt
prismespek-troskop såvidt skjelne at D-linjen bestod av to linjer ved
siden av hverandre, i nutidens fullkomne instrumenter kan
man skjelne linjer som har av D-linjenes avstand fra
hverandre.
Den synlige del av spekteret er lite i forhold til den
usynlige del, men omfatter dog en oktav. (Se fig. 31.) Men det
har lykkes å utvide vår synsans i den grad at vi ikke lenger
nøier oss med å «se» ved hjelp av de synlige lysstråler, men
også ved de store deler av de usynlige.
Det var Herschel og Scheele som begynte utforskningen
av de usynlige områder av spekteret. Når det gjelder den
utrafiolette del, er det to metoder som kan brukes, strålenes
fotografiske virkning og den egenskap hos de ultrafiolette
stråler at de fremkaller fluorescens. Ved fluorescens forstår
man den egenskap visse stoffer har for å kunne utsende synlig
blått eller grønnlig lys når de blir bestrålt av kortbølgede
stråler. Navnet skriver sig fra at det var først på mineralet
fluorkalsium (flusspatt) man la merke til det. Også væsker,
som f. eks. petroleum, kan vise livlig fluorescens.
Fluorescerende belegg anvendes på skjermer til påvisning av
røntgenstråler, idet det straks lyser op når slike stråler treffer det.
De ultrarøde stråler kjennes på sine varmevirkninger
og på at de «slukker» fosforescens. Ved fosforescens forstår
man den egenskap hos visse stoffer at de lyser i mørket i
lengere tid, når de har vært belyst. Fosforescensen skiller sig
fra fluorescensen ved at lysningen efterpå varer så meget
lenger. Navnet skriver sig fra at man først trodde fenomenet
var av samme natur som den lysning man kan se av råtten
fisk o. 1. og som frembringes av oksyderende fosfor, men som
ikke har noe med fosforescens å gjøre. Fosforescerende be-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
