Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Kinematografi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. KINEMATOGRAFI
139
Så kom øieblikksfotografien og gjorde det mulig å ta en.
rekke billeder av samme gjenstand i bevegelse med kort
tidsmellemrum, og muligheten var skapt for de første
kinematograf iske billeder. (Kinema er gresk for bevegelse, og ordet
grafi er det greske grafein, skrive, det samme vi kjenner igjen
fra ord som fotografi, spektrograf! o. s. v.). De første
apparater som kunde ta en serie billeder hurtig efter hverandre,
kaltes «fotografiske geværer», fordi de var utformet som
skytevåben og hadde en «revolver» med små glassplater som
skiftevis stoppet foran «løpet» (objektivet), blev eksponert
og erstattet med den neste o. s. v.
Franskmannen Marey, som var opfinneren av det
fotografiske gevær, kunde gjøre interessante studier med det av
fuglers flukt, hvordan en katt bærer sig at ved alltid å falle
på benene (den svinger i parentes bemerket halen!) og mange
slike ting som man før ikke hadde fått anledning til å studere.
Man kan si at dette var forløperen for våre dagers
«langsomme film», men det var nettop filmen som manglet!
Glassplater er og blir tungvinte, især for slikt bruk som dette.
Selve ideen, det fotografiske gevær, var helt utmerket, og det
har gjenopstått i moderne utforming.
Fig. 113 viser et fotografisk gevær, som det blev brukt
av flyvere under krigen. Dets lumske hensikt er å opøve
flyvemannskaper i farligere skytndng, idet man på den
fremkalte film får nøiaktig rede på siktet i det øieblikk det blev
trykket av, men i lignende utforming egner det sig utmerket
til videnskapelige optagelser av fuglenes flukt o. s. v.
Objektiv, blender, lukker m. v. er i løpet (1). Filmen som
automatisk skiftes ut for hvert skudd, er i beholderen 2.
Lukkeren og utskiftningsmekanismen betjenes fra avtrekkeren 5.
Ved 8 kan man se hvor mange fotografiske «skudd» det er
som er avfyrt. Den store skiven med proformapatroner kan
selvsagt sløifes ved «civilt» bruk!
Thomas A. Edison var den første som luktet at det var
business å gjøre ved slike seriebilleder, og da den første
cellu-loidfilm kom på markedet, gikk han på sin iherdige måte igang
med å «opfinne» rentable anvendelser av den. Han laget et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
