Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Kinematografi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140
DE STORE OPFINNELSER
neget brukbart apparat, som han presenterte for publikum
under verdensutstillingen i Chicago i 1893. Kinetoskopet
kalte han det, og det var en tittekasse med pengeautomat.
Men det fine ved tittekassen var jo den ting at når man
hadde lagt sin «nickel» inn, fikk man se billeder som beveget
sig. Hele forestillingen varte et halvt minutt. Bak sitt
kasse-formede ytre skjulte kinetoskopet en 30 meter lang remse med
veritable kinobilleder som Edison hadde optatt på verdens
første atelier til det bruk. Mynten satte en elektromotor
igang og den førte filmen over to rekker med ruller, forbi
et belysningsapparat og linse like opunder kikhullet.
Belysningen var slik innrettet at den blev avbrutt hver gang et
billede var i okularets akse, slik at når et av billedene var
på plass, fikk det lysglimt. 48 lysglimt i hvert sekund fikk
de 48 billeder som gled forbi, til å vise sig som ett «levende»
billede.
Ved optagelsen av billedene til sin opsiktvekkende
tittekasse hadde Edison også bygget et apparat, hvor filmbåndet
raskt blev drevet frem forbi objektivet. Men her gikk ikke
filmbåndet i jevn fart som i kinetoskopet, det måtte stoppe
V60 sekund, akkurat med det samme åpnet øieblikkslukkeren
sig, billedet blev eksponert, lukkeren stengte for lyset, mens
båndet hurtig beveget sig to centimeter frem. Dette gjentok
sig 48 ganger i sekundet.
Edison hadde dog ikke større tro på kinetoskopets
fremtidsmuligheter enn at han lot være å patentere det i England,
hvor en mekaniker ved navn R. W. Paul tok fatt på å
ombygge det slik at billedene blev projisert på en skjerm. Og
dermed var den opfinnelse gjort, som forvandlet apparatet
fra å være en tittekasse til det vi forstår ved et
«kinoapparat», noe som kan skaffe underholdning for en hel forsamling
samtidig. Paul brukte det samme prinsipp for sitt
projek-sjonsapparat som Edison hadde benyttet ved
optagelsesappa-ratet: Filmen stod stille et lite øieblikk, akkurat med det
samme en roterende skjerm foran objektivet lot lyset passere
gjennem et huil av passende form og størrelse. Derved kunde
belysningstiden gjøres meget lengere enn ved kinetoskopet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
