Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Synets utvidelse. De optiske instrumenter - Kunsten å se tingenes indre - Spektrografien - Røntgenspektrografien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. KUNSTEN Å SE TINGENES INDRE
161
Det vil man kanskje få et sterkt inntrykk av ved å se på fig.
134, som viser en del av et spektrogram av et såkalt
gnistab-sorpsjonsspektrum mellem kulielektroder av aluminiumdamp.
Det er i sannhet meget komplisert og krever høi
spesialutdannelse hos den som skal tyde det.
Røntgenspektrografien.
Når røntgenstråler faller på en krystall, vil det under
visse betingelser inntre refleksjon. Det er en vesensforskjell
mellem denne refleksjon og den vanlige optiske, idet den
foregår fra flater i legemets indre. Når en fysiker taler om
en krystall, bruker han forresten ikke ordet som vi gjør i
daglig tale, han definerer en krystall som et fast stoff hvis
atomer er anordnet på en
geometrisk regelmessig måte, som antydet
på fig. 135. Atomene danner planer
i rummet, og det viser sig nu at
disse planene kan reflektere
røntgenstråler under bestemte vinkler, som
avhenger av bølgelengden og
planenes avstand. Er bølgelengden kjent,
kan man ved å måle
refleksjonsvin-kelen bestemme atomplanenes
innbyrdes avstand. Har man anvendt
en kjent krystall, kan man bestemme strålenes bølgelengde.
På disse fysikalske fakta, som er bragt på det rene av Barkla,
M. v. Laue, Moeseby, Darwin, W. H. Brag g, M. Siegbaum og
andre av den moderne fysikks foregangsmenn, er da
røntgenspektrografien grunnlagt.
De første refleksjonsfenomener blev opdaget i 1912. I den
tid som senere er forløpet, er det utført et opdagerarbeide
av uoverskuelig betydning. Man har bestemt den molekylære
opbygning av de fleste grunnstoffer og et stort antall
kjemiske forbindelser, både organiske og uorganiske. Man har
funnet lovmessige sammenheng mellem et stoffs struktur og
egenskaper og de atomer som det er opbygget av. Ved å
anvende disse lover kan man så å si konstruere forbindelsen med
Fig. 135. Skjematisk
fremstilling av atomenes bygning i et
molekyl og røntgenstrålens
refleksjon.
11. — De store opfinnelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
