Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hørselens utvidelse - Elektriske høreapparater - Fonografien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
178
DE STORE OPFINNELSER
Ikke alene fritar de mennesker for store lidelser og ubehag,
men vinner inn mennesker for arbeidet, som ellers hadde
måttet gå uten den beskjeftigelse de er vant til og som
passer for dem.
Fonografien.
Da Edison i 1877 opfant fonografen, gav han støtet til en
utvidelse av høresansen analog med den han tyve år senere
gav synssansen: evnen til å opta et sanseinntrykk og senere
gjengi det — mer eller mindre fullkomment — på det
tidspunkt og det sted man ønsker det, og — innenfor en trang
begrensning — i det tempo man ønsker det. Fonografens og
grammofonens senere utnyttelse og utvikling har da også
mange analogier med kinematografien. Først var de begge
et kuriosum, så blev de tatt i underholdningens tjeneste —
både offentlig og privat — og så er de ved siden av også
tatt i videnskapens og det praktiske livs tjeneste.
I det 18. århundre var det alle opfinneres ærgjerrighet å
fremstille «kunstige mennesker», og de laget da også
legem-store dukker som kunde gjøre meget rart og
menneskelignende — men det knep verst med å få dem til å snakke, selv
om det ikke manglet på å lage «talemaskiner». Østerrikeren
v. Kemphelen laget en talemaskin som vel nærmest var å
sammenligne med de innretninger, som nu plaseres inne i
dukkemaver og får dem til å skrike «mamma», når de får
sig et trykk. Telefonens opfinner, Graham Bell, forsøkte sig
også på problemet da han var gutt, og fysikeren Helmholtz,
den samme som laget resonatoren, viste at når flere
stemmegafler klang sammen, kunde det bli en vokallyd ut av det.
I midten av 18-hundre-tallet beskjeftiget man sig med
problemet lydskrift (fonografi), og den engelske fysiker Leon
Scott fikk frem en buktet linje ved å tale mot en utspent
hinne og la dennes svingninger avtegne sig ved en fastlimt
svinebørste på en sotet glassplate. Denne «skrift» var dog
dessverre umulig å lese, om enn metoden den dag idag
anvendes ved amerikanske universiteter av filologer når de stu-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
