Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hørselens utvidelse - Fonografien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HØRSELENS UTVIDELSE. FONOGRAFIEN
179
derer uttalen. Til en bestemt uttale av et ord svarer ganske
bestemte svingninger i en slik membran, og derved kan man
få en absolutt nøiaktig kontroll på uttalens riktighet, når man
har optegnet de svingninger en helt uklanderlig uttale gir.
Men Edison lot «fonogrammet» selv oversette sine
uforståelige bølgelinjer til lyd, og til dette brukte han det
apparat som han skal være stoltere av enn noen annen av sine
opfinnelser: fonografen. Edisons første fonograf var
selvfølgelig et primitivt instrument som vi nutidsmennesker vilde
synes frembragte en barbarisk støi, men for Edisons spent
lyttende øre åpenbarte det sig under all hvislingen og
skrapingen en menneskelig stemmes ord! Apparatet hadde en
faststående «lyddåse» med membran og en stift midt på
denne. Stiften hvilte mot overflaten av en valse, overtrukket
med tinnfolium. Valsen gikk rundt om en aksel med
skrue-gjenger og beveget sig derfor fremover når den gikk rundt.
Sveivet man nu valsen rundt og snakket mot lyddåsen, vilde
stiften risse en fin skruelinje inn i tinnfoliet, og den linjen
var avvekslende dyp og grunn, alt efter membranens
svingninger. Efterat valsen var ført tilbake til sin oprinnelige
stilling, kunde man sveive den frem på ny, og nu måtte
stiften og membranen gjøre de svingninger efter som de selv
hadde «optegnet» på tinnfoliet, m. a. o. fra membranen, kom
en lyd som lignet den som hadde frembragt svingningene.
Fonografen var dermed opfunnet og viste sig meget
ut-viklingsdyktig. Summer Tainter og Alexander Bill erstattet
tinnfoliet på cylinderen med en valse av voks, og man lot
denne dreie sig om en fast aksel og lyddåsen flytte sig
bortover. Når man skal reprodusere lyd, er det av ytterste
viktighet at apparatets omdreiningshastighet er konstant under
optagelse og gjengivning, det var derfor en stor forbedring
da man innførte fjærurverk med fintmerkende regulator til
å trekke valsen med. Edison prøvde, karakteristisk nok, straks
elektromotoren! Det var også mange forbedringer å gjøre
med stiften, lyddåsen, lydtrakten o. s. v.
I 1887 opfant tyskeren Berliner grammofonen, hvor man
istedenfor cylindriske valser med skruelinjer benytter skive-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
