Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hørselens utvidelse - Fotofonografi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
186
DE STORE OPFINNELSER
res ikke disse forsøk lenger. Man har opgitt å komme frem
til helt gode resultater ad den vei. Og det med desto større
grunn, som det har åpnet sig ganske anderledes tillokkende
muligheter for «den talende film», nemlig gjennem
«fotofonograf ien».
Den første som lagde en fotofonograf var tyskeren E.
Ruhmer. Optagelsen foregikk ved en lydfølsom elektrisk
lysbue, hvis lys blev sterkere og svakere efter de lydsvingninger
som påvirker den, og således kunde sverte den
kinofotografiske film mer eller mindre. Gjengivelsen av den
fotofonograf iske film skjer i hovedsaken ved hjelp av et system
op-funnet av Graham Bell allerede i 1880. Fig. 156 viser dette
i sine hovedtrekk. Fra en kraftig og jevn lyskilde sendtes
lyset parallelt inn på en speilende membran, hvorfra det
strålte til mottagerstas jonen. Her blev strålene opfanget av
■et hulspeil, som i sitt brennpunkt hadde en foto-elektrisk
celle. En sådan kan bestå av viklinger av metallet selen, som
har den merkelige egenskap at dets elektriske
ledningsmot-stand avtar betydelig når det biir belyst, og denne forandring
i motstanden foregår så hurtig, at de kan variere i takt med
lydsvingningene. Hvis nu lyset fra Belis speilmembran
varierer i takt med lydsvingningene, vil disse kunne opfattes i
telefonen.
Graham Bells fototelefon blev aldri utført i praksis, men
hvis man nu bruker den foto-elektriske celle ved en Ruhmer
-film, vil telefon eller høitaler kunne gjengi lyden. På denne
vei er det at den talende film er blitt ført frem henimot
praktisk virkelighet i de senere år, idet lydinntrykkene optas som
lysinntrykk på selve filmen, samtidig med billedene av det
som foregår. At det har lykkes å gjøre den talende film
særdeles fullkommen på denne måte, er det ikke tvil om — det
er bare et spørsmål om den siste utvidelse av vår høresans
egentlig er så velkommen, økonomisk sett. Biir talende film
den almindelige form for kinefotografien, vil sproggrensene
skape store vanskeligheter for deres internasjonale
omsetning. Man kan også tenke sig at opfinnelsen vil bane veien
for et internasjonalt hjelpesprog, eller gjøre et av de
eksisterende til et verdenssprog.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
