Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Smakens og luktesansens utvidelse - Den analytiske kjemi - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190
DE STORE OPFINNELSER
reaksjoner til à påvise de enkelte bestanddeler i en blanding.
Og de kjemiske reaksjoner han brukte, viser at han hadde
et for den tid usedvanlig dypt innblikk og kjennskap. Fra
ham stammer således den metodiske anvendelse av farvede
planteekstrakter til påvisning av syrer, baser og nøitrale
stoffer.
Ved siden av disse midler til å påvise viktige klasser av
kjemiske stoffer innførte Boy le en rekke karakteristiske
reagenser til påvisning av enkelte substanser ved hjelp av f
ellinger. Således påviste han svovlsyre med kalksaltopløsning,
saltsyre med sølvsaltopløsninger, og omvendt fikk han
kalksalter og sølvsalter til å utfelle sig som faste stoffer når han
tilsatte de respektive syrer til saltopløsningene. Ammoniakk
påviste han ved den tåke den danner med saltsyre- eller
salpetersyre-damper, kobbersalter ved den dypblå farve de
danner med overskudd av ammoniakk. Boyles arbeide blev i det
18. århundre ført videre av tyskeren Marggraf og av
svenskene Scheele og Bergmann. Bergmann var den første som
forsøkte å utarbeide en systematisk lære om kvalitativ
analyse «på våt vei», idet han skilte stoffene i grupper ved å
overføre dem i bestemte uopløselige forbindelser, og efter den
lære han dermed grunnla, har de nu brukelige metoder
utviklet sig. *
I det nittende århundre kommer en voldsom fremgang for
den analytiske kjemi som for de andre naturvidenskaper. De
store forskeres navn biir så mange at vi bare kan regne op
de mest fremragende: Berzelius, Rose, Wöhler, Fresenius,
Dumas, Gay-Lussac, Liebig, Mohr og Bunsen (hvis
grunnleggelse av spektralanalysen vi før har omtalt). Et meget
karakteristisk trekk i utviklingen er den stadig mer utstrakte
anvendelse av fysikalske metoder i analysen. Denne utvikling
begynte forsåvidt allerede med den store franske forsker
An-toine Laurent Lavoisier (1743—94), den første som tilla
vekt-forholdene ved kjemiske prosesser vesentlig betydning, og
derved grunnla den moderne kjemiske videnskap, selv om
han selv ikke arbeidet med utviklingen av selve
analysemetodene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
