Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Smakens og luktesansens utvidelse - Den analytiske kjemi - Historisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYNETS UTVIDELSE. HISTORISK OVERSIKT
189
trukket ut av gallepier. Strimler av papyrus blev impregnert
av syren, og blev de sorte når de blev dyppet i
saltopløsningen, var der jern. Det sorte stoff — pyrogallussurt jern —
fremstilles i våre dager på de tekniske fabrikker og brukes
til blekk.
At ikke romerne med sin store industri og tekniske
virksomhet i det hele tatt drev det lenger, viser atter hvor det
straffer sig og hvor upraktisk det er å forsømme
videnskapen. Gjennem middelalderens mystiske mørke begynner de
første stråler av den nye videnskapelighetens ånd å trenge
igjen i 15—16-hundre-årene, også på dette område. I
bergverkene — som nu begynte å skyte sterk vekst — fikk man
bruk for å utvikle den såkalte «probérkunst» — kunsten å
påvise metaller, og da naturligvis først og fremst sølv og guli,
i ertsene. Man lærte sig til å behandle de små mengder for
fra dem å slutte til de store, det prinsipp som er gjennemført
overalt i moderne teknisk forskning og prøvedrift. Og da var
det at man begynte å bruke et av de grunnleggende redskaper
for all kjemi — vekten.
Den lærde tysker Georg Bauer (1494—1555) bedre kjent
under sitt latiniserte navn Agricola, utgav som sine
hovedverker «De re metallica» og «De ertu et causis subterraneorum»,
hvor han prøvde å ordne mineraler og bergarter i et
bestemt system, riktignok bare efter deres ytre egenskaper.
Italieneren Biringucci (1480—1539) var også blandt de første
som begynte å gjøre probérkunsten til en videnskap, bygget
på erfaringer og utviklet ved logikkens hjelp. Men disse
erfaringer var altfor spredte og tilfeldige og hvilte selvfølgelig
ikke på høiere kjennskap til materialenes sammensetning og
bestanddelenes egenskaper. De ubehageligheter og
vanskeligheter naturen nu engang legger på erkjennelsens tunge vei,
regnet man dengang med som nødvendige, som noe man måtte
underkaste sig. Kun gradvis har menneskene lært sig til at
de er til å overvinne. En mann med videre utsyn og
fjernere mål var den store engelske fysiker Robert Boyle (1627—
1691). Ved sine undersøkelser la han grunnlaget for det vi
kan kalle den kjemiske analyse. Han brukte bevisst kjemiske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
