Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Smakens og luktesansens utvidelse - Kvantitativ analyse - De øvrige optiske analysemetoder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SMAKENS OG LUKTENS UTVIDELSE. KVANTITATIV ANALYSE 229
analyse, særlig til å bestemme koncentras jonen i organiske
opløsninger, øl, sukker og lignende. Spesielt er
interjerome-trzen interessant, og vi skal derfor se litt nærmere på den.
Interferometrien brukes vesentlig til analyse av
gassblan-dinger og bygger på den omstendighet at et stoffs evne til
à bryte lyset er avhengig av innholdet av spesielle
bestanddeler. En jevn lysstrålebunt spaltes i to (f. eks. ved hjelp
av totalrefleksjon i prismer), den ene del passerer gjennem
et rør som inneholder en gass av kjent sammensetning og
brytningsevne (f. eks. luft), den annen del går gjennem et
rør fylt med gassen som skal analyseres. De to stråler
bringes til å interferere med hverandre. Ved å stille inn en
spesiell kompensator og observere interferensstripenes
forskyvning kan man lese av på kompensatoren, eller slå op i tabeller,
gassblandingens sammensetning.
Metoden brukes meget i industrien, og kan hurtig føre
til meget nøiaktige resultater. Bl. a. har Carl Zeiss konstruert
et meget hendig apparat til bestemmelse av metan i luft, særlig
grubeluft, hvor en for høi procent av metan kan være
skjebnesvanger. I dette interferometer kan metaninnholdet
avleses direkte med en promilles nøiaktighet.
I forbindelse med grubegass er det naturlig å omtale at
det er konstruert en rekke apparater, virkende efter
forskjellige prinsipper, som automatisk varsler (ved ringning på
klokker eller lignende) når den får en sammensetning som
er farlig for grubearbeiderne.
Det vilde føre altfor langt å komme inn på alle de
metoder som anvendes i den moderne analysetjeneste, men det
forangående har vel gitt et inntrykk av at snart sagt alle
mulige fysikalske forhold er utnyttet i analysens tjeneste. En
moderne analytiker må — hvis han ikke er en ren spesialist
— beherske alle grener av fysikken. Og denne utvikling
fortsetter med stadig stigende fart. Ved de videnskapelige
forskningslaboratorier over hele verden er man ivrig optatt med
å måle de fysiske konstanters avhengighet av vedkommende
stoffs sammensetning. Som et typisk utslag av denne
bevegelse kan nevnes at det ved Norges tekniske høiskole uteks-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
