Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Følelsessansningens utvidelse - Den termiske sansnings utvidelse. Termometri - Væsketermometre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
268
DE STORE OPFINNELSER
overflate, de såkalte varme- og kuldepunkter er spredt i større
og mindre avstand, men er samlet tettest i fingerspissene,
tungen og partiene omkring munnen. Andre steder på
kroppen kan det finnes flater på over en kvadratcentimeter, hvor
det ikke finnes et varmepunkt. Temperatursansen kan —
som de andre sanser — skjerpes ved opmerksomhet og øvelse,
men er og biir svært omtrentlig. Men videnskapen og
teknikken har imidlertid også her funnet utveier til å gi
sansningen en utvidelse, både i nøiaktighet og område, som ikke
står tilbake for de øvrige sansers utvidelse. Mens huden
momentant vilde ødelegges om vi vilde «kjenne på» glødende
jern eller flytende luft, kan vi med moderne instrumenter
måle temperaturer som ligger langt over og under disse
grenser. Mens den direkte sansning krever berøring for å få
inntrykk av temperaturen, kan vi med tele-termometre avlese
den på lange avstander. På samme måte som ved de øvrige
«utvidede sanser» kan temperaturen registreres automatisk
og opbevares i en «kunstig hukommelse» o. s. v.
V æsketermometre.
Galilei var den første som (kort før året 1500) laget et
apparat hvor man kunde se forandringer i temperaturen, et
termoskop. Det var et glassrør som øverst var utvidet til en
kule, og som med nedre åpne ende stakk ned i et kar med
vann. Blev nu kulen opvarmet, utvidet luften sig og blev
drevet ut, ved senere avkjøling steg vannet et stykke op i
røret. Eftersom temperaturen omkring apparatet forandret
sig, steg eller sank vannsøilen. Dette apparat fortjente sitt
navn termoskop, forsåvidt man av det kunde se
temperaturforandringer, men en temperatur-måZer, termometer, kunde
det ikke være, for væskesøilen var ikke alene avhengig av
temperaturen, men også av lufttrykket. Dette var Galilei selv
opmerksom på og forsøkte å forbedre det, dog uten særlig hell.
Det var storhertug Ferdinand II av Toscana som i 1641
opfant det lukkede termometer. Som utvidelsesvæske,
termometrisk substans, brukte han alkohol, senere kvikksølv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
