Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Følelsessansningens utvidelse - Den termiske sansnings utvidelse. Termometri - Væsketermometre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FØLELSES-SANSNINGENS UTVIDELSE. TERMOMETRI
269
Fig. 222.
Kvikksølvtermometer. Det til venstre
har inndelinger for
Celsius-, Reaumur- og
Fahren-heitskala. Det til høire
for de to første.
Men først i 1724 kan man si at kvikksølvtermometret var
nådd frem til å bli et virkelig måleinstrument, slik som vi
er vant til det, og det skyldtes den tyske glasspuster
Fahrenheit.
Kvikksølvtermometret består av et tynt glassrør, som i
en ende er utvidet til en beholder, i den annen ende er det
lukket. Beholderen og en del av røret er fylt med kvikksølv,
resten av røret er lufttomt, forat kvikksølvet skal holde sig
rent. På finere termometre er beholderen cylinderformet og
er tynnvegget, for hurtig å kunne anta omgivelsenes
temperatur. Rørets indre diameter, kaliber, må være så vidt mulig
den samme overalt. Da kvikksølv ved opvarming utvider sig
mer enn glass, stiger kvikksølvet i røret når temperaturen
stiger, kvikksølvtoppens stand gir et mal
for temperaturen. Men for å få en skala,
måtte man først komme frem til faste
punkter på den.
I den termometerskala som mest er
brukt hos oss, svarer O-punktet til den
temperatur vannet har når det inneholder
smeltende is, og 100-punktet til
temperaturen av kokende vann ved normalt
lufttrykk. Denne skala er kalt op efter
Celsius, men i virkeligheten er den angitt av
Linné og Strømer. Den første som brukte
tinende sne og kokende vann som faste
punkter på termometerskalaen skal
forøvrig være den merkverdig foretaksomme
danske fysiker og administrator Ole
Rømer. Fahrenheit, derimot, brukte en
kuldeblandings temperatur som O-punkt, og
menneskets legemstemperatur satte han
til 100, mens franskmannen Reaumur
brukte smeltende snes temperatur som
O-punkt og satte vannets kokepunkt til 80.
Dessverre har disse inndelinger
allesammen holdt sig op til våre dager. I de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
