Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hukommelsens redskaper - Skriften - Stenografi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUKOMMELSENS REDSKAPER. SKRIFTEN
305
brukes tegn som står hver for sig, slik som i den almindelige
trykte sats og i den maskinskrevne tekst.
Hvorledes skriften reproduseres i skrivemaskiner,
håndsats, settemaskiner, stereotypier, trykkemaskiner o. s. v. skal
vi fortelle om i et annet bind av dette verk.
Stenografi.
Et stort antall menn og kvinner i moderne tid har, mer
eller mindre som sin eneste livsopgave, å være referenter,
enten i journalistikken eller på annen måte. Det å kunne
skrive et godt referat av en begivenhet, et møte eller et enkelt
foredrag er en vanskelig opgave, som kun de færreste har
betingelser for å klare å gjøre slik at referatet, når det biir
trykt, virkelig kan tjene som et riktig uttrykk for det som
fant sted eller blev sagt — i en kort og sammentrengt form.
Når det gjelder viktige eller høioffisielle ting, er disse mer
eller mindre individuelt pregede referater ikke å stole på, da
biir det optatt stenografiske referater. Referenten benytter sig
da av en hurtigskrift, som ved opøvelse gjør det mulig å få
nedtegnet ordene efterhvert som de blir uttalt. Stenografien
biir også i høi grad benyttet i forretningslivet, hvor
forretningsbrever blir diktert stenografen, som igjen av
stenogrammet utarbeider den ferdige, maskinskrevne tekst.
Stenografien hadde allerede sine dyrkere i oldtiden, da
f. eks. Ciseros sekretær Marcus Tiro opfant et system for
hurtigskrift, som videre utviklet blev brukt til optagelse av
offentlige taler. I middelalderen hadde man god tid og dertil
liten sans for nøiaktighet i slikt, så stenografien døde ut, men
den blev vakt tillive igjen i England i det 17. århundre, og
respekten for det engelske parlament førte til at der begynte
man tidlig å legge vekt på å få fullstendige og korrekte
referater. Charles Dickens er vel den mest berømte av
Englands parlament-referenter, selv om det ikke var på det
område han vant sine største laurbær!
I 1834 blev det stenografiske system som har fått sitt
navn efter opfinneren F. X. Gabelsberger, utgitt, og i en rekke
20. — De store opfinnelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
