Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hukommelsens redskaper - Skriften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
304
DE STORE OPFINNELSER
helt åpen til helt lukket, og dette må lydskriften kunne angi.
For å få tilstrekkelig mange tegn, som allikevel skal ha en
viss likhet med det vanlige alfabet, bruker man å sette
bokstavene på hodet, forsyner dem med aksenter o. 1. Det gis
ikke noen internasjonal lydskrift som følges konsekvent over
hele verden; mest brukt er dog et system som er anbefalt
av det internasjonale lydlære-institutt, Assosiasion Phonetique.
Den annen retning innen ortografien kan vi kalle den
tradisjonelle. Den tradisjonelle ortografis tilhengere hevder
at da det er umulig å komme frem til en virkelig fonetisk
rettskrivning, kan man like så godt opgi det og mest mulig
holde fast ved de gamle tilvante lydbilleder, slik som disse
engang er opstått, og ikke forandre dem, selv om de gir et
fonetisk sett fullstendig misvisende billede av lyden. For å
gjøre ortografien lettere å lære,. gjennemføres den til
gjengjeld med langt større konsekvens enn det er mulig å gjøre
det ved de tilnærmet fonetiske ortografier. Som eksempel på
sprog som har tradisjonell rettskrivning, kan først og fremst
nevnes engelsk og fransk. Ingen av disse sprog skrives endog
tilnærmet fonetisk, men det er den store forskjell, at mens
man av et ukjent engelsk ords stavemåte ikke med bestemthet
kan vite hvorledes det uttales, er dette næsten alltid tilfelle
med fransk. Den franske ortografi har den store fordel å
være meget konsekvent gjennemført, så har man først lært
den, vil man også med stor sikkerhet kunne finne den riktige
uttale av et ukjent ord når man ser det skrevet, og den
riktige stavemåte når man høf^r det uttalt.
Som den moderne skrift har utviklet sig i alle kulturland
er det alltid to hovedarter av den, håndskrift og trykkskrift.
For hurtig og bekvemt å kunne skrive ordene, har man lempet
bokstavenes form til slik at pennen føres henover papiret i
noenlunde jevnt sammenhengende strøk. Normen for
håndskriften er da skoleskriften, slik som den er utformet på litt
forskjellige måter i forskriftene, mens det voksne menneske
som skriver meget har sin individuelle, mer eller mindre
lese-Jige håndskrift. For den mekaniske reproduksjon av skriften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
