Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hukommelsens redskaper - Skriften - Kryptografi - Biblioteker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUKOMMELSENS REDSKABER. BIBLIOTEKER 399
heten av de enkelte bokstaver, og i en norsk siffer-skrift pà
noen få linjer vil f. eks. e straks røbe sig ved sin hyppighet.
Har man først ett bokstav, går det i regelen lett å finne de
andre, og snart er hele gåten løst.
De systemer som brukes i de forskjellige armeer, er derfor
ganske anderledes raffinerte, det samme bokstav i den
oprin-nelige tekst må ombyttes snart med ett, snart med et annet.
Det er opfunnet en sann vrimmel av slike lønndomsfulle
systemer, og man benytter sig av sinnrike apparater, de såkalte
krypto graf er. Vi skal imidlertid ikke hefte oss videre med
disse ting.
Biblioteker.
Det er ikke så mange hundre år siden at man kunde si
om en mann at han «behersket hele sin tids viden». Men
slik som videnskapene har spesialisert sig og utviklet sig i
den nyere tid, er en slik «polyhistor» nu blitt en absolutt
umulighet. Selv om man har valgt et temmelig snevert
område av videnskapene vilde det i regelen være en fysisk
umulighet for et menneske å lese gjennem alt det som er
utkommet på trykk på det felt. Den moderne videnskapsmann
må derfor velge sig et meget snevert område, en ren
spesialitet, hvor han virkelig kjenner til hele sin tids viden, til de
tilgrensende områder har han et mer eller mindre grundig
kjennskap, og om resten av den menneskelige viden må han
i regelen nøie sig med å kunne like meget eller like lite som
ethvert annet dannet menneske. Det viktigste for dem som
trenger oplysninger i våre dager, blir da det noenlunde hurtig
å kunne finne frem til det stoff som finnes om emnet.
Den menneskelige viden idag finnes nedtegnet i millioner
av bøker og tidsskrifter, og den daglige tilvekst er enorm.
Hver dag utkommer det verker og spesialavhandlinger på alle
mulige sprog og om alle mulige emner, bortsett fra hvad
tidsskrifter og dagspresse velter ut av nytt stoff av alle mulige
arter. Alt dette magasineres i vår tids store
hukommelsescentraler, bibliotekene. Nu er det klart, at intet bibliotek i
ver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
