Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hukommelsens redskaper - Biblioteker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
310
DE STORE OPFINNELSER
den kan overkomme å ta imot, ordne og gjøre tilgjengelig alt
som blir utgitt i trykt form. Men bibliotekene over hele
verden har i så måte delt opgavene mellem sig, så at hvert
ett av dem tar sine spesialområder efter nasjonale eller
faglige opdelingslinjer. Man har f. eks. riksbiblioteker, som tar
imot alt som utkommer på trykk i vedkommende land, man
har videnskapelige, tekniske, historiske, kunst-historiske
biblioteker o. s. v. i en lang lang rekke.
Når nu en mann skal ha en bestemt oplysning eller få
greie på hvor langt vår viden er kommet på et bestemt
område, må han henvende sig til det bibliotek, den
hukommelsescentral, som har slikt stoff. For å lette arbeidet med å
finne det riktige bibliotek finnes det i alle kulturland bøker
med opgaver over rikets forskjellige biblioteker, deres
spesialiteter og vilkår, og der er også internasjonale publikasjoner
for å lette dette arbeide. Kanskje finnes det rette bibliotek
i hans egen by, kanskje må han henvende sig til Vatikanets
eller British Museums bibliotek, eller til Nasjonalmuseet i
Mexiko. Men i alle tilfelle er det da av største betydning at
man på vedkommende bibliotek lett og hurtig kan finne frem
til det efterspurte stoff. Til dette er det man har de
bibliografiske klassifikasjoner.
Et bibliotek uten et godt system for opstilling og
angivelse av hvor stoffet er å finne kan sammenlignes med en
kunnskaprik mann som ikke «kan komme på det», hvis
hukommelse er dårlig utviklet eller svekket. Det er derfor minst
like viktig at et bibliotek er godt organisert, som at det er
rikholdig innenfor sitt område. Kunnskaper man ikke kan
«komme på» og bøker og tidsskrifter man ikke finner når det
trenges, er like verdiløse.
Det å ordne et bibliotek er i våre dager blitt en hel
videnskap, som dog har røtter langt tilbake i tiden.
Ptole-maiernes bibliotek i Aleksandria skulde rumme hele den greske
kulturs viden, men gikk op i luer. I Rom fantes i oldtiden
de store keiserlige biblioteker og mange privatbiblioteker med
store samlinger, sikkert ordnet efter visse systemer. Det var
dels araberne og dels klosterne som frelste noe av oldtidens
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
