- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 1. Erkjennelsens utvidelse /
325

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tidsmåling - Kalenderen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HUKOMMELSENS REDSKAPER. TIDSMÅLING 325

terne tok hellef alle de ulemper denne kalender medførte, enn
å rette på kalenderen ved å sette inn en «skuddag» nu og da,
stille viseren tilbake på kalenderens tallskive!

I forhold til de vise kaldéere og egyptere var det unge,
kraftige folk som grunnla Rom fullstendige barbarer. Det
kalenderår som Romas grunnlegger, Romulus, innførte, hadde
bare 10 måneder eller 304 døgn, og hans efterfølger på tronen,
kong Numa, måtte straks forbedre kalenderen ved å skyte
inn to nye måneder, januar og februar, som nu blev regnet
for å være årets to første. De uvidende romerske prester
var slette astronomer, og klarte ikke å få orden på
almanakken, og i motsetning til egypterne hadde de absolutt ingen
respekt for den vedtatte kalender; de la på eller knappet av
på årets lengde, eftersom konsulene behaget dem mer eller
mindre; for konsulene satt ved statens ror et år ad
gangen

På Julius Cæsurs tid var tilstanden blitt helt uutholdelig
i denne henseende, ingen visste snart hvilken dato det var.
Og da måtte Imperium Romanums grunnlegger gå til den
foraktede videnskap og be om hjelp. Den aleksandrinske
astronom Sosigenes blev gitt i opdrag å ordne kalenderen.
For å klare det måtte året 708 efter Roms grunnleggelse (46
f. Kr.) gis 445 døgn, og da dette «forvirringens år» var forbi
trådte den julianske kalender i funksjon. Ordenen var
gjen-oprettet. Året blev satt til 365 døgn og 6 timer, idet tre
almindelige år på 365 døgn skulde følges av et «skuddår» på
366 dager. Dette medførte en feil på et døgn i løpet av 128
år, og i årpt 1582 lot pave Gregor XIII den gregorianske
kalender tre i kraft. Det var frukten av et astronomisk
presi-sjonsarbeide, utført av Lilius, Clavius og flere andre av tidens
lærde menn.

I de romersk-katolske land befalte paven at man skulde
utelate 10 døgn av året 1582 og istedenfor fredag den 5.
oktober skrive fredag den 15. oktober. For å få mindre feil
blev det videre bestemt at de hundreårstall som var delelig
med 400, altså årene 1600, 2000 og 2400 også skulde være
skuddår.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:47:55 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/1/0327.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free