Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tidsmåling - Kalenderen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
326
DE STORE OPFINNELSER
Da denne utmerkede reform, som gav en god kalender,
utgikk fra paven, og da paven naturligvis var innbegrepet av
all vederstyggelighet i de nyreformerte land, kunde man i
dem ikke bekvemme sig til å la astronomien gå foran
religionen, og først da den religiøse intoleranse begynte å kjølne
litt, bet man i det sure pavelige eple. Christian VI lot
forordningen om overgang til den gregorianske kalender i
Danmark og Norge utgå i sitt første regjeringsår, 1700. Man
hoppet da fra 18. februar til 1. mars. I England ventet man
helt til 1752, og Sverige gikk over året efter. I Russland
måtte bolsjevikene først snu op-ned på alt sammen før de
kunde få innført den pavelige reform av 1582.
Selv det gregorianske år blev i lengden 0,0003 døgn for
langt, men det kan man rette på ved å utelate 3 døgn av
10,000 år. Det har naturligvis ikke manglet forslag til å
forandre på den gregorianske kalender. Det må også
innrømmes at den er sterkt preget av gammelt tøv, som f. eks.
beregningen av påsketiden efter månen. Folk skal risikere
å få sin påskeferie ødelagt ved å få den sent på året, bare
fordi man skal ta hensyn til noen merkverdige bestemmelser
fra den grå middelalder! Og månedene er ulike lange,
ukedagene faller på forskjellige datoer for hvert år. Disse ting
kan utvilsomt rettes, på forskjellig vis, men en slik reform
har liten utsikt til å gå igjennem. Når det gjelder kalenderen,
synes moderne mennesker å være konservative som egyptiske
prester på Tut-Ankh-Amens tid.
Dog, et storstilet forsøk er blitt gjort på å «rasjonalisere»
kalenderen. Det var da den franske revolusjon ^startet den
republikanske kalender, med 12 måneder delt i tre dekader
på 10 dager, i slutningen av almindelige år skulde tilføies
fem, i skuddår seks dager, og tidsberegningen datertes fra
revolusjonen istedenfor Kristi fødsel. Denne kalender brøt
dog altfor sterkt med de tilvante forestillinger, og bruken
av den ophørte i 1805.
De stadig skiftende kalendre fra tid til annen, og fra
sted til sted, har voldt historikerne uhyre meget bry. Å hitte
rede i årstall og datoer er blitt en hel videnskap for sig selv:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
