Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tidsmåling - Ur - Det moderne lommeur - Kronometret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
348
DE STORE OPFINNELSER
kan være påkrevet nok, får man et inntrykk av, når det
oplyses at ved et ukompensert gangverk kan forskjellen i gang
bare på grunn av temperatursvingninger dreie sig om 10—12
sekunder pr. døgn.
Kronometre.
Alle ur — av hvad art tenkes kan — er jo, eller prøver
så godt de kan å være, kronometre, for så vidt som ordet bare
betyr tidmåler. Men ordet har fått en ganske spesiell
betydning, nemlig som betegnelse for de meget nøiaktige ur, som
brukes ombord i skiber, det viktigste hjelpemiddel ved
navigasjon. Hvorledes det foregår skal vi ikke gå inn på her,
men vi skal legge merke til hvilke vanskeligheter som
var å overvinne, før denne store opgave var tilfredsstillende
løst.
Ombord i et skib er et pendelur naturligvis helt
ubrukbart, og de tidlige hemverksur var enda upåliteligere på
sjøen enn på land. Selv ikke uroen med spiralspindefjæren
gav tilstrekkelig pålitelig gang i sjøen, og dog var det nettop
her man så sårt trengte den! Hvor sterkt kravet var, får
vi et inntrykk av, når det oplyses at det engelske parlament
i 1714 lovte 10 000 pund til den som kunde lage et
skibskronometer, med en alltid påregnelig tidsnøiaktighet av 4
minutter.
En av dem som forsøkte sig, var den mekaniske begavelse
John Harrison, en tømmermann med meget sterk interesse
for urmakerkunsten. 1725 hadde han opfunnet en metode til
temperaturkompensasjon i pendelur, det såkalte rist-pendel,
hvor han utnyttet den forskjellige varmeutvidelse av jern og
sink til å holde pendelkulen tilnærmet i samme høide under
ophengningspunktet, og nu satte han sig det nøiaktige skibsur
som mål. Han skulde nå det også, riktignok efter svære
skuffelser og tung motgang. Det kan også minnes, i denne
understøtteisenes og stipendienes tid, at aldri fikk han noen støtte
i sitt arbeide før han var kommet meget langt, og da
sparsomt og med vrangvilje. Aldri møtte han annet enn sur og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
