Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tidsmåling - Ur - Kronometret
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUKOMMELSENS REDSKAPER. TIDSMÅLING
349
Pig. 292. Kronometer fra
slutten, av 17-hundretallet.
nødtvungen anerkjennelse, den han tiltvang sig med sine
glimrende prestasjoner og strenge krav til sitt eget arbeide.
For egen regning hadde han i 1735 fått ferdig et ur, som
prøvd på en lang sjøreise gav et pent resultat, men var
for stort og klosset. Nu fikk han en ussel økonomisk hjelp,
og efter 20 års iherdig arbeide kunde han fremlegge til prøve
et nytt ur. Med næsten ufattelig arroganse lot admiralitetet
det ligge uprøvd i år, under påskudd av at man manglet
passende skibsleilighet! Prøven fant sted i 1761 og viste at
Harrisons ur på 4 måneder ikke hadde større feil enn 2
minutter, og efter det skulde de 10 000 pund være hans.
Istedenfor penger fikk han dog bare nye krav, nytt strev og
en nådeskilling nu og da. Først i 1773 fikk Harrison
hovedsummen av belønningen — de bidrag han i årenes løp hadde
fått var omhyggelig trukket fra! Han var da 80 år.
Selv om Harrison med full rett regnes som
skibskronometerets skaper, var det naturligvis også andre som bidrog
sitt, og blandt dem fortjener særlig
franskmennene Le Roy og Berthoud
å nevnes. I retning av utstyr er jo
skibskronometeret også blitt meget
sterkt forbedret. Bare sammenlign
den klossete tingesten på fig. 292
med de elegante instrumenter i
mahognikasse vi kan se utstilt i
urmakernes vinduer med påskriften:
Riktig tid!
Hvad er det nu som utmerker
kronometeret fremfor alle andre
ur? Det er at det forener
overordentlig nøiaktig gang med
fjær-drift og en gang som til en viss
grad tåler rystelser og et skibs
bevegelser i sjøen. Naturligvis må
man for å opnå dette bruke alle
ur-makerteknikkens raffinementer,
op-hengning i slingrebøiler o. s. v., men
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
