Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tankens redskaper - Matematikkens oprinnelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TANKENS REDSKAPER. MATEMATIKKEN
361
Matematikkens oprinnelse.
«Nilen gikk hvert år over sine bredder og oversvømte
det omkringliggende land. Når så floden igjen trakk sig
tilbake, efterlot den et fett dynn, som gjorde landet
overordentlig fruktbart». Så leste vi alle i vår barndom på skolen.
Denne eiendommelighet ved naturforholdene i det gamle
Egypten hadde mange følger, som man i almindelighet ikke
tenker over. Disse årlige oversvømmelser førte bl. a. til at
den enkelte akerdyrker kunde ha meget besvær med å finne
igjen sine egne marker, når floden trakk sig tilbake igjen.
Ganske naturlig opstod derved behovet for å kunne op
landet. I dette kan man sikkert se en av de viktigste årsaker
til at egypterne kom til å drive det temmelig vidt i
matematikken, særlig hvad den praktiske geometri angår. Men som
et uundværlig hjelpemiddel ved den praktiske landmåling kom
også regnekunsten til heder og ære.
En av de første opgaver den praktiske landmåler vil
være stillet overfor, vil alltid være den å stikke ut en retning
som står loddrett på en gitt linje. Til løsning av denne
opgave fant egypterne et likeså enkelt som genialt middel, som
skal omtales litt nærmere fordi det kaster lys over deres måte
å gripe saken an på. De brukte til denne utstikning et langt
tau, som det var slått en rekke knuter på, slik at tauet blev
delt i tolv like lange stykker. Den fjerde og niende knute
blev gjort større enn de andre.
Fig. 302. Egyptisk måletau til bestemmelse av rett vinkel.
Fig. 303 gir et begrep om selve arbeidsmetoden.
La oss tenke oss at vi vil stikke ut en linje loddrett på
MN i marken. I M og N er rammet ned peler. En person
A stiller sig da i M med begge ender av tauet. En annen
person B tar i knuten b og går i retning av N (fig. 303). A
passer på at B stadig holder sig rett mellem ham selv og
pelen i N. Samtidig tar en tredje person C knuten c og går
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
