Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tankens redskaper - Matematikken — tankens redskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
372 STORE OPFINNELSER
tallene, og interesserer sig bare i annen rekke — eller siett
ikke — for spørsmålet om opdagelsens praktiske anvendelse.
Dette forhindrer dog ikke at matematikken stadig har fått
de rikeste impulser fra anvendelsene: Løsningen av de
problemer som reiser sig i mekanikken og fysikken har stadig
ført til nye opdagelser i matematikken. Men det som får en
matematiker til å interessere sig for et problem, er ikke dets
anvendelighet, men dets matematiske vanskelighet.
Paradoksalt uttrykkes dette i de første ord i en avhandling av vår
store, nylig avdøde matematiker Axel Thue: Det er alltid av
betydning å stille sig slike problemer som det viser sig
vanskelig å løse. Riktigheten av denne merkelige uttalelse ligger
deri, at et problem som er vanskelig å løse sikkert fører til
opdagelsen av nye, verdifulle kjensgjerninger.
Når vi nu skal prøve å gi et inntrykk av matematikken
som instrument, som redskap, faller det naturlig først å tale
om det som i siste instans er det vesentlige: Den tallmessige
regning. Vi skal derfor først omtale de hjelpemidler som
matematikken har skapt: Regneapparater og regnemaskiner.
Det er selve naturen som gav mennesket det første
regne-apparat, det vi alle bruker daglig, like fra smågutten som
skal regne ut hvor mange dager det er igjen til julaften, til
ingeniøren som teller over sine gjøremål for dagen: Det ei
fingrene. Før skotøi blev almindelig føide sig naturlig de ti
tær til dem. Men hvis man vil multiplisere 272 med 36 ved
hjelp av fingrer og tær, vil man lett gå surr. Meget tidlig
fant man da på å lage egne særskilte regneapparater,
regne-tavler, mest kjent fra den romerske oldtid under navnet
abacus. En regnetavle består av en firkantet treramme, hvor
der er utspent et visst antall strenger, og på hver streng kan
et visst antall kuler skyves frem og tilbake. Kulene kan også
gis forskjellig farve. For det første kan man nu telle på
denne regnetavlen, akkurat som man teller på fingrene, ved
å skyve en kule over for hver enhet, men det går også
an å utføre mer innviklede regneoperasjoner.
«Når «abacus» var et så uundværlig redskap for romerne,
kom det av at deres tallsystem var så lite egnet til å regne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
