Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den mekaniske energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. MEKANISK ENERGI
15
Fig. 3. Apparat for demonstrasjon av tregheten. Settes
vognen 1 i bevegelse bortover gulvet, vil vognen 2 beholde sin
plass i forhold til gulvet helt til den støter an mot en av
stoppestengene, likeledes rullen 3. (O. G. Gjøsteen.)
energi, og om
den sier vi: Et
legeme eller
system av
legemer sies å
besidde mekanisk
energi, når de er
i stand til å
utføre mekanisk
arbeide. Og det
fremgår da, at
skal vi måle
energien, så kan det bli i de samme enheter som dem vi måler
det mekaniske arbeide med.
Det varte meget lenge før menneskene nådde frem til
denne erkjennelse av den mekaniske energi. Hele læren om
krefter og bevegelser (dynamikken) hviler på tre aksiomer,
funnet av Galileo Galilei og Isaac Newton. Dens første
grunnsetning blev formulert av Galilei i 1638 og lyder slik:
«Et legeme forblir i hvile eller beveger sig jevnt og rettlinjet,
såfremt det ikke av ytre innflytelser bringes ut av sin
like-vektstilstand». Altså: Ethvert legemes hastighetsfor andring
eller akcelerasjon er lik null så lenge ingen ytre påvirkninger
Fig. 4. Hvorledes videnskapsmannen måler tyngdekraften. Dypt under jorden hadde
dr. Paul R. Heyl sitt laboratorium, da han med de nøiaktigst mulige metoder målte
gravitasjonskonstanten, det tall som angir med hvilken kraft to kjente masser i
kjent avstand tiltrekker hverandre. Denne tiltrekning, gravitasjonskraften mellem de
to masser, er den samme, hvor de to masser enn anbringes i universet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
