Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den mekaniske energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
16
DE STORE OPFINNELSER
kommer til. Disse «ytre påvirkninger» er det vi kaller
krefter. Dette første aksiom kalles treghetens lov.
Den grunnegenskap hos stoffet (materien) at det aldri selv
forandrer sin hastighet, kalles treghet. Man kan simpelthen
si, at stoff er det som har treghet, det hvis hastighet bare kan
forandres av en kraft utenfra. Jo mere stoff, desto større
treghet. Vi tenker bare på denne egenskap hos stoff av
hvil
Fig. 5. Mekanisk arbeide måles teknisk i kilogram-meter. Det er da
likegyldig om arbeidet består i å heve kiloloddet 1 meter rett til værs eller skrått
eller efter en annen bane.
ket som helst slag, når vi taler om massen av stoffet. Vi måler
da så å si mengden av stoffet i forhold til den treghet det har.
Massen måler vi i gram eller i kilogram, et gram jern, et
gram vann og et gram luft har samme masse, de har samme
treghet.
Når en massedel beveges av en kraft, kan vi i mange
tilfelle direkte måle kraften, foruten massen og
hastighetsforandringen. Det viser sig da, at jo større kraften er, desto
større er hastighetsforandringen eller akcelerasjonen. Men
hvis vi ikke kan måle kraften direkte, så måler vi den ved
hjelp av hastighetsforandringen. Vi kommer da frem til det
annet aksiom i den Newton-Galileiske mekanikk, som uttaler
(i en noe annen form) at «kraft er lik masse ganger
akcelerasjonen i kraftens retning».
Til disse to grunnleggende aksiomer føide Newton et
tredje, loven «actio-reactio»: «Til enhver kraft svarer en like
stor motkraft.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
