Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den mekaniske energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18
DE STORE OPFINNELSER
det utvilsomt en kraft på den, nemlig dens vekt, til tross for
at akcelerasjonen er lik nuli. Hvordan rimer det med loven
om at kraft er lik masse ganger akcelerasjon? Jo: Hvis
stenen ikke var understøttet, vilde vekten akkurat være stor
nok til å meddele stenen en hastighetstilvekst av 9,81 meter pr.
sekund i hvert sekund. Denne akcelerasjon kalles tyngdens
akcelerasjon. Nu trykker underlaget mot stenen med en
nøi-aktig like stor kraft (tredje aksiom), og vi sier derfor at
kreftenes sum på stenen er lik 0. Den biir liggende i ro.
Et annet eksempel: Et jernbanetog suser avsted henover
en horisontal, rettlinjet skinnegang med jevn hastighet. Ifølge
første aksiom skulde nu kraften være nuli, hvilket kan
forekomme ytterst urimelig for en rent umiddelbar betraktning.
Men at summen av kreftene på toget under slike forhold må
være lik 0, er allikevel åpenbart, for ellers vilde det begynne
å rulle hurtigere eller saktere, det vilde undergå
hastighets-forandring. Den kraft lokomotivet driver toget frem med,
virker en vei, skinnemotstanden, lagermotstanden,
luftmot-standen o. s. v. motsatt vei med en nøiaktig like stor kraft,
resultatet er at kreftenes sum er lik nuli. Til dette eksempel
knytter sig forøvrig en ganske pussig og sann anekdote:
På et lokomotiv-verksted i Amerika kom ingeniørene til å
drøfte dette problem, og en av dem — en senere meget
bekjent norsk ingeniør — hevdet naturligvis at summen av
kreftene på et slikt tog var lik nuli, mens hans amerikanske
kolleger hevdet at kraften måtte åpenbart ha et overskudd i
bevegelsens retning, ellers vilde jo ikke toget rulle fremover!
Overingeniøren blev bedt om å avgjøre hvem som hadde rett,
og han hørte tålmodig på begge parter. Og så falt
avgjørelsen: «Det er nok så,» sa han, «at den som hevder at summen
av kreftene på toget er nuli, har teoretisk rett.
Akcelera-sjonen i kraftens retning er nuli, altså skal kraften være lik
nuli. Men på den annen side har jeg inntrykk fra min lange
praksis som lokomotivfører at det er litt overskudd av kraft
i fartens retning.»
Naturvidenskapen anvender ikke kilogrammeteren, men en
annen arbeidsenhet, som da også blir enheten for den
mekani
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
