Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den mekaniske energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. MEKANISK ENERGI
19
ske energi for videnskapelige formål. Videnskapelig defineres
nemlig kraftenheten som den kraft som skal til for å gi etgram
masse en hastighetstilvekst av 1 cm. pr. sekund når den
driver massen frem langs en rett linje uten gnidning og annen
motstand. Denne kraftenheten kalles dyn og arbeidsenheten
blir da en dyncentimeter, eller en erg. Nu er denne enheten
Fig. 7. Skjematisk fremstilling av en seismograf, jordskjelvmåler. W er
et meget tungt lodd hvis store treghet gjør at det nødig vil flytte på
sig. Under jordskjelv vil det derfor forbli i ro, og skrivestiften N vil
tegne en knrve på den roterende cylinder.
svært liten, og man bruker derfor i almindelighet en enhet
som er 10 millioner ganger større og kalles joule (uttales
dsjaul). Man regner at en kgm. er 9,81 joule, idet 9,81 m.
pr. sekund pr. .sekund er tyngdens akcelerasjon i Paris.
Det fine ved den videnskapelige kraftenhet dyn er at den
er absolutt uavhengig av hvor vi befinner oss. Selv langt ut
i verdensrummet, så fjernt fra alle kloder at det ikke
var mulig å påvise noen vekt, noen tiltrekning, vilde et
gram-lodd beholde sin treghet, og masse er nettop et uttrykk for
treghet. Det er denne treghet kraften må overvinne når den
setter massen i bevegelse, og den må overalt være like stor
for å bevirke en bestemt hastighetstilvekst. Da enheten for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
