Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den elektriske energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE FORSKJELLIGE ENERGIFORMER. ELEKTRISK ENERGI
29
hov, og for det annet har de meget lett for å undvike. Når
vi på en måte kan opbevare elektrisk energi ved
akkumulatorbatterier, da er det ikke den elektriske energi vi opbevarer,
vi må først omgjøre den til kjemisk energi, og denne kjemiske
energi omsetter sig atter til elektrisk når vi utlader batteriet.
Vi skal her vesentlig holde oss til elektrisitetens forhold
til den mekaniske energi, senere, når vi ser på andre
energiformer, skal vi se på deres forhold til elektrisiteten. Når vi
skal frembringe elektrisk energi av mekanisk, foregår dette
i alle praktiske tilfelle på den måten at vi med en kraft
tvinger elektriske strømbaner til å bevege sig en viss vei i forhold
til hverandre. Det er dette isom foregår i alle elektriske
generatorer, dynamoer som de også kalles. De krefter som
må overvinnes er ikke tyngdekraften, som ved rambukken vi
betraktet, men de krefter — vi kalier dem elektromagnetiske
— som virker på enhver elektrisk strømkrets i et magnetfelt.
Til jordens gravitasjonsfelt svarer da det elektromagnetiske
felt som opstår omkring strømbanen. Omvendt vil der skapes
mekanisk energi, utføres mekanisk arbeide, når elektriske
strømbaner beveges av elektromagnetiske krefter i deres
retning.
Det vilde naturligvis ikke være noe i veien for å måle den
elektriske energi teknisk på samme måte som vi målte den
mekaniske. Vi kan jo f. eks. tenke oss at vi bruker en
elektromotor til å heise et rambukklodd op med, som det jo ofte
gjøres. Den tilførte elektriske energi måtte da være lik det
utførte arbeide plus endel tap til andre energiarter, frem for
alt varme. Hvis klossen veide 200 kg., og blev heist 15 meter
til værs, så var den forbrukte elektriske energi iallfall større
enn 15 X 200 = 3000 kgm.
Da elektrisiteten er den nyeste av de kjente og
betydningsfulle energiformer, er den også fra første stund av blitt målt
på en videnskapelig måte — efter det «absolutte» målesystem
vi så på i forrige kapitel. Den brukte enhet for energi er da
også her enheten joule, som vi direkte kan omregne i kgm. ved
å huske på at 1 kgm. er 9,81 joule; men hvordan kommer
vi frem til den? Når det gjelder elektrisitet, kan vi jo
hver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
