Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De forskjellige energiformer - Den elektriske energi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30
DE STORE OPFINNELSER
ken regne med tyngde eller med masse. Vi skal forsøke å
komme frem ved å bruke et tankeeksperiment, vi kan
sammenligne elektrisiteten med den mekaniske energi i et lodd.
Tenker vi oss et lodd på 1 kg. hengende 1 meter over
gulvet, så vet vi at det loddet har en stillingsenergi av 1 kgm.
Faller det ned på gulvet, kan det utrette et arbeide på 1
kgm. Istedenfor loddet kan vi tenke oss en viss
«elektrisitets-mengde». Hvad dette er for noe, er jo vanskelig å forestille
sig, men vi sier at det er dette «noe» som strømmer gjennem
en elektrisk ledning. For å få en strøm til å komme i gang
i en elektrisk ledning, må vi ha en spenning, og det svarer
da til høiden av loddet i vårt eksempel. Spenningen måles,
som vi vet, i volt, og vi sier at vi har to klemskruer, mellem
hvilke der er en elektrisk spenning av 1 volt. Forbinder vi
nu disse klemskruene med en ledning, som er akkurat slik at
den ved en spenning på 1 volt slipper en strøm av en ampére
igjennem, da leverer strømmen hvert sekund en energimengde
på 1 joule. Den elektrisitetsmengde som slipper igjennem
hvert sekund, er da enheten for elektrisitetsmengde, og kalies
en coulomb. Vi kan da tenke oss at denne mengden på 1
coulomb «faller 1 volt ned» og utretter et arbeide på 1 joule.
Desto større høide et lodd kan falle, desto større energi har
det. Likedan med elektrisiteten: Desto større spenningen er
mellem to punkter, desto større energi vil en
elektrisitetsmengde ha som går imellem dem, desto større arbeide kan
den utrette. Hvis vi hadde et apparat som kunde omsette
mekanisk arbeide helt til elektrisk energi, så vilde vi ved å til-
føre det 1 joule (f. eks. ved å la et lodd på 1 kg. falle
meter) i et sekund kunne få en strømstyrke på en ampére
med en spenning av 1 volt og få over en elektrisitetsmengde
av 1 coulomb.
Dette, kan man si, er en lek med ord. Vi vet jo ikke hvad
elektrisitet er, det hele blir begreper uten innhold. Men man
skal huske på at elektrisiteten er tilforlatelig nok gjennem
sine virkninger, og de er sannelig målbare nok. Vår
innbilningskraft stanser når det gjelder å forestille sig hvad det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
